Blogg

Not to do

«The Alexander Technique is not about how to learn to do things better, it is about how NOT to do anything.»

(Miss Margaret Goldie)

«Real wisdom comes, not from knowing that what is good and what should be done, but from knowing which is the better thing and which is the worse, and therefore, what should be done and what should be done later.

To be wise one must study both good and bad thoughts and acts, but one should study the bad first. You should first know what is not clever, what is not just, and what is not necessary to do.»

(Leo Tolstoy: A Calendar of Wisdom, p. 286)

wu_wei

Stillheten og den magiske stolen

Det finnes så mye forvirring omkring hva Alexanderteknikk er, og hvordan den skiller seg fra andre metoder, at jeg har lyst til å skrive en serie med poster der jeg kommer nærmere inn på dette. 

Siden teknikken på mange måter er så enkel, og på samme tid kan strekke seg så umåtelig dypt og bredt, kan jeg ikke dekke alt på én gang, men et sted må jeg begynne, og da velger jeg å begynne her:

STILLHETEN

Å stoppe og bli stille innvendig. Dette er lettere sagt enn gjort. I første omgang må vi jo faktisk huske på det! Å stoppe opp kan vi gjøre på så mange måter – pausen kan ha mange former. Den kan strekker seg fra uker og måneder, en ferie på hytta, til å telle til ti når vi kjenner et plutselig sinne velle opp, til et lite mikroøyeblikk der vi har sjansen til å koordinere oss selv på en mer gunstig måte før vi skal ut på scenen.

Det handler ofte om det samme: Å trene opp evnen til å trekke seg tilbake fra seg selv: alt vi gjør, alt vi strever med, alle bekymringstanker og alt stress vi går rundt med – sette det til side en stund, og gi oss selv et rom der vi kan begynne å observere. I begynnelsen ser vi kanskje bare kaos, men etterhvert begynner det å avtegne seg mønstre, vi ser klarere, og da får vi en ny mulighet til å forandre på det vi ser må forandres. Alle intensjoner har sin motpart i en fysisk tilstand.

DEN MAGISKE STOLEN

I en Alexanderteknikktime begynner vi ofte å utforske dette ved å se på enkle, hverdagslige bevegelser. Når vi bruker en enkel handling som det å sette seg opp og ned på en stol, gir vi oss selv en mulighet til å observere på mikroplan hva som faktisk skjer i forholdet mellom tanke og kropp. Vi kan oppdage ting som at vi ofte er «foran oss selv» når vi er på vei ned mot stolen, i stedet for å være tilstede i vår egen bevegelse, og la stolen møte kroppen.
Grunnen til at F. M. Alexander valgte seg ut stolen som hovedhjelpemiddel var enkel: Det å sette seg opp og ned på en stol er noe vi alle gjør mange ganger hver dag, og stolen gir oss et svært sterkt stimulus som gir oss en unik sjanse til å iaktta hvordan vi bruker oss selv, og oppdage hvor stor makt vanene våre har over oss. Det er faktisk ganske vanskelig å skulle sette seg ned på en stol på en annen måte enn det du er vant til!
Men stolen har egentlig ingen betydning her – den er bare et hjelpemiddel, vi kunne i grunnen ha valgt noe helt annet som illustrasjon på tingenes tiltrekningskraft. Spiller du et instrument er det nærliggende å begynne å se på hvordan du forholder deg til instrumentet ditt – møter du det med en åpen, fri kroppsholdning? Eller fanger instrumentet deg med spenninger du egentlig ikke trenger? Å begynne å legge merke til hva som skjer er en god start.

SÅ – HVA ER FORBINDELSEN?

Mellom stolen og stillheten – alle impulsene rundt oss og det å tillate seg å stoppe? Å skape et rom mellom det som fanger oppmerksomheten og vår reaksjon. Det er vårt ansvar. Det kan være stort å oppdage det, at mellom det som skjer og min reaksjon på det som skjer, har jeg muligheten til å stoppe. Da får jeg jo plutselig et valg! Plutselig åpner det seg nye muligheter, jeg er ikke lenger bundet av vanen min. De automatiske reaksjonene som bandt meg så lenge kan gradvis slippe taket – jeg er fri!

Blomstedts Mahler og det hele mennesket

398px-herbert_blomstedt_in_leipziger_gewandhaus_at_17th_december_2015Å få spille Mahler med Herbert Blomstedt  og Oslo-Filharmonien er et privilegium av de sjeldne. Sist torsdag og fredag skjedde det, vi spilte Mahlers første symfoni, den med tredjesats basert på “Fader Jakob”. Herbert Blomstedt har en lang karriere bak seg, han fyller 89 år i år, men dirigerer fortsatt like engasjert, vital som få og full av glød. Han har en usedvanlig tydelig tilstedeværelse på podiet, det er akkurat som oppmerksomheten strekker seg over hele orkesteret og når selv de musikerne som er lengst unna, kanskje til og med bortenfor. Med skarpt blikk og små håndbevegelser styrer han orkesteret. Egentlig er jeg fristet til å si at han frigjør orkesteret, han får oss til å puste. Siden jeg har brukt mye tid på å fordype meg i kroppsbruk, legger jeg spesielt merke til hvor frie håndleddene hans er. Det høres litt underlig ut at å si at hvordan én mann bruker håndleddene sine får konsekvenser for klangen i et helt symfoniorkester, men det er faktisk slik. For dirigentens nærvær i sin egen kropp får ringvirkninger for alle oss som spiller – er han ledig og balansert i sin kropp er det lettere for oss også å bli det. Vår oppgave er jo realisere dirigentens intensjoner – som han konkret manifesterer gjennom blikket, håndbevegelsene, større bevegelser i kroppen, og selvsagt også gjennom hvilke ord han velger å bruke når han instruerer.

For meg er Blomstedt et nydelig eksempel på et menneske der tanken og intensjonen, og det fysiske resultatet – bevegelsene, ordene – er vakkert balansert. Det gjør det smidig for orkestermusikerne å følge ham, og det musikalske resultatet blir overbevisende – det var i hvert fall tordnende applaus fra publikum i Konserthuset to dager på rad.

Et av Alexanderteknikkens viktigste prinsipper er tanken om at vi mennesker er HELE, det finnes ingen egentlig splittelse mellom kropp og tanke slik vi ofte tror. F. M. Alexander brukte ordet psyko-fysisk, et menneske er en psyko-fysisk organisme. Kanskje er det ikke så dumt det ordet – selv om det er litt tørt, er det en eksakt beskrivelse.

Dette virker ikke så vanskelig å forstå på papiret. Det er mye snakk om det rundt oss for tiden. Sannheten er vel heller at det ER vanskelig å gripe hvor dypt dette faktisk stikker. Jeg griper meg selv stadig i å tenke på kroppen min som noe som liksom er utenfor MEG, i den grad at jeg kan finne på å neglisjere den, glemme å gå og legge meg når jeg kjenner at jeg egentlig bør, spise mer sjokolade enn jeg har godt av, sitte for lenge stille i en sofa selv om jeg egentlig kjenner at jeg trenger å gå ut for å trekke litt luft og bevege meg.

Dette er menneskehetens evinnelige problem, vi gjør det vi egentlig IKKE vil hele tiden, og forstår ofte ikke hvorfor. Hva ville skjedd dersom jeg klarte å ta innover meg sannheten om at JEG er én, ikke to (eller flere;-)). Ville jeg da stoppet noen handlinger tidligere? Ville jeg tatt mer hensyn til de signalene kroppen sender meg, smertefornemmelser, tretthet, ubehag av forskjellig art? I stedet for å tviholde på viljen min, og troen min på at ting må være slik og slik, fordommene mine? Alt kunne blitt annerledes da.

Tilbake til Blomstedt: Jeg vil bruke ham som eksempel på et menneske som faktisk er nærmere denne enheten enn mange av oss. Han demonstrerer en overbevisende samklang mellom intensjon og kroppslig resultat – det han vil uttrykke og det som faktisk blir uttrykt av orkesteret ligger tett opptil hverandre. Dette kan skje fordi han er i pakt med kroppen sin, han forsøker ikke å overstyre noe, han forsøker ikke å tvinge orkesteret i noen retning, han leder oss, javisst, men med en lyttende, åpen holdning, frihet i bevegelsene og krystallklare intensjoner. Og gjennom det oppnår han en uttrykkskraft som vi sjelden får oppleve.

 

Spill uten smerter! Workshop 17.4.16

Introduksjonsworkshop i Alexanderteknikk for strykere.

Søndag 17. april kl. 1100-1500, Kammersalen på Barratt-Due musikkinstitutt, Lyder Sagens gt. 2, Oslo.

Pris: 700,- for fast ansatte og 600,- for frilansere/pensjonister.
Gratis for studenter ved Barratt-Due og Musikkhøgskolen siden Barratt-Due velvillig har stilt lokale til disposisjon.
Maks. 15 deltagere, først til mølla!

Påmelding gjøres via e-post til camilla@balansekunst.no, eller på tlf. 90574476. For mer info, se www.balansekunst.no.

Kroppen er ditt første instrument, og den må også holdes stemt!

Velkommen til en morsom og praktisk workshop der vi kommer til å berøre sentrale prinsipper i Alexanderteknikk på en måte som er relevant for strykere.

Vi kommer til å:

  • se på hvordan du kan bruke hele deg selv – kropp og sinn – på en friere måte som både kan berike spillet ditt, og gjøre det lettere å forebygge belastningsskader og andre problemer.
  • gå gjennom relevant anatomisk kunnskap.
  • se på hvordan du kan bruke Alexanderteknikkens prinsipper til å forberede deg, og til å forebygge prestasjonsangst.
  • undersøke forskjellen mellom passiv avslapning og våken, oppmerksom avspenthet, og hvordan du kan utnytte denne energien til din fordel når du spiller.

Alexanderteknikken lærer deg:

  • å være vennlig og konstruktivt oppmerksom på hvordan du bruker deg selv.
  • å samarbeide med hvordan kroppen din er konstruert.
  • økt fysisk og mental frihet slik at du lettere kan oppnå det du ønsker å få til!

Metoden ble utviklet av skuespilleren F.M. Alexander for over hundre år siden. Den har spredt seg over hele verden, og undervises i dag bla. på Juilliard i New York og Guildhall School of Music and Drama i London.

Ha på løse, komfortable klær, og ta med en yogamatte e.l. til å ligge på gulvet med.

Camilla Rognes har hatt en dyp interesse for Alexanderteknikk siden 1995. Hun har treårig utdannelse (1600 timer) som Alexanderteknikklærer fra the Alexander Technique Studio og The Constructive Teaching Centre i London 2004-2007. Hun er også fiolinist, har jobbet mange år i Oslo-Filharmonien, og er en aktiv kammermusiker. Hun er medlem av STAT (Society of Teachers of the Alexander Technique) og NFLAT (Norsk Forening for Lærere i Alexanderteknikk).

 

Å være et menneske i bevegelse

childDet årsgamle barnet får høre musikk og  begynner umiddelbart å svinge kroppen sin i takt. Den fullkomment åpne forbindelsen mellom det barnet hører og bevegelsene det responderer med gjør det til et vakkert syn.

Vi er og skal være i bevegelse. Vi er skapt for å glede oss over å være i kroppen vår, hoppe, danse, og springe. Bevegelse er livet selv – livet uttrykker seg gjennom bevegelse. Om det er gjennom dans, musikk, det skrevne ord og tanken, eller bare hverdagens små, alminnelige handlinger som å gå, stå, sitte, prate med en venn, gi kjæresten en klem – alt er bevegelse.

Selv når vi sover eller sitter stille er vi i bevegelse. Pusten går enten vi vil det eller ikke, blodet strømmer gjennom årene og transporterer
nødvendige stoffer til forskjellige organer. Kroppen beveger seg så lenge vi lever, enten vi vil eller ikke.
Uten bevegelse, intet liv.

Kjepper i hjulene

Før eller senere kommer det inn noe i livet til de fleste som får oss til å glemme dette. Vi setter opp hindringer for oss selv som manifesterer seg i fysiske spenninger. Vi runder skuldrene foran dataskjermen og sitter som potetsekker i sofaen, hodene våre trekkes forover og nedover mot mobiltelefonene våre, med smerter og ubehag til følge.
Hva som er forklaringen på dette kan ingen vite med sikkerhet. Livet påvirker oss på så mange måter. Det målorienterte skolesystemet vårt, med mye stillesitting og mange plikter, kan ha sitt å si. De teknologiske duppedittenes innmarsj gjør antageligvis heller ikke saken bedre. Å stadig være utsatt for press om å tilfredsstille andres krav og dermed ikke kunne følge sin egen rytme, gjør kanskje at vi glemmer  å lytte til oss selv og overkjører subtile signaler fra kroppen.

Alexanderteknikken representerer et skifte:

Nemlig at vi en dag tar saken i egne hender, og begynner å bruke hodet vårt og setter kropp og tanke sammen igjen. F. M. Alexander (1869-1955)  fikk store problemer med heshet i begynnelsen av sin karriére som Shakespeare-resitatør på slutten av 1800-tallet. Råd fra leger og stemmelærere hjalp ham ikke. Han tok saken i egne hender og begynte å observere seg selv mellom flere speil – i mange år. Han oppdaget at han trakk hodet  bakover og ned, noe som forårsaket press på strupehodet og altså hesheten. Ut i fra kunnskapen han fikk fra disse observasjonene utviklet han metoden sin, som ble kjent som Alexanderteknikk.

I dag finnes det muligheten til å ta timer med en kvalifisert Alexanderlærer  som har arbeidet i lang tid med å forbedre sin egen bruk, og som derfor kan understøtte prosessen med å forandre inngrodde vaner – og forkorte den møysommelige prosessen Alexander selv gikk gjennom.

Å begynne å ta timer i Alexanderteknikk vil si å begynne å gjenopprette et mer balansert forhold mellom hode, nakke og rygg. Det innebærer også å bli oppmerksom på hvilke innarbeidede vaner som er gunstige og hvilke som er ugunstige for deg – og å øve seg i å skape et rom for deg selv der du kan begynne å forandre på det som ikke gavner deg. Små pauser åpner for mulighet til å observere vanemønstre, og kunne erstatte dem med bedre alternativer. Dette inkluderer både vaner som har med kroppsholdning og bevegelser å gjøre, men også vaner av psykisk og mental karakter.

Etterhvert dreier det seg også om å få et dypere forhold til hvordan sinn, tanke og kroppsholdning henger sammen.

Bevegelse på mikroplan

I en Alexanderteknikktime arbeider vi med å lære å stoppe opp og bryte opp gamle vanemessige, stagnerte  bevegelsesmønstre. Vi åpner vi opp for mer og friere bevegelse, helt ned på mikroplan. Det kan være en prosess som tar tid: Vi må gi kroppen tid til å forstå. På veien må vi vise tålmodighet og omsorg overfor oss selv. Etterhvert kan vi finne en indre ro, et sted inne i oss der vi er helt nærværende. Da vil bevegelsene få en annen kvalitet, av helhet og stillhet.

Bokomtale: «Playing with Posture» av Sue Holladay

41jBL5MmYgLSue Holladays lille bok “Playing with Posture” er en kilde til inspirasjon for alle som har med barn i det daglige å gjøre, og som ønsker at de skal kunne få utvikle seg til det fulle. Boken er en klar og velskrevet introduksjon til Alexanderteknikken, samtidig som den rommer en mengde gode forslag til hvordan foreldre og lærere kan oppmuntre til god bruk hos barn, og tilrettelegge livet for dem slik at de kan unngå å ende opp som sammensunkne og stressede mennesker.

Denne boken er et verdifullt bidrag til Alexanderlitteraturen. Mye er blitt skrevet om Alexanderteknikk, men lite som direkte handler om hvordan man kan bruke Alexanderteknikkens prinsipper på en måte som egner seg for barn. Det er forunderlig, siden F. M. Alexander selv var svært opptatt av å formidle kunnskapene sine også til den yngre generasjon. Han startet i 1924 “The Little School” sammen med en av sine studenter, Irene Tasker, som også var utdannet Montessorilærer. Her var det sterkt fokus på å lære barna god bruk av seg selv, parallelt med skolearbeidet.

“Playing with Posture” er skrevet i en lett og klar stil. Forfatteren dekker over mye med få ord: Vi får en innføring i F.M. Alexanders historie og grunnlaget for Alexanderteknikken, et kapittel om å “kartlegge” kroppen (“body-mapping”)- det å danne seg et riktigere bilde av hvordan kroppen faktisk fungerer – før vi beveger oss videre til hvordan Alexanderteknikken kan brukes i praksis. Hun beskriver hvilke utfordringer en moderne hverdag byr på for barn og unge, og kommer med forslag til hvordan foreldre og lærere kan oppmuntre til en bedre bruk av kroppen i daglige aktiviteter – med Alexanderprinsippene i bakhodet. Boken har også med gode forslag til hvordan man kan snakke om teknikken til barn: “Stopp og tenk før du gjør noe” (“Stop, Think, Act”) og “Vent litt! Kjenn at du vokser! Smil med hele kroppen! Simsalabim!” (“Wait! Now let’s grow tall! Smile with our bodies! Shazzan!”).

På slutten av boken er det en liste med leker som kan brukes sammen med barn for å oppmuntre dem til å bli mer bevisste både på seg selv og omgivelsene. Disse lekene har ikke direkte med Alexanderteknikkens prinsipper å gjøre, mange av dem er kjente varianter av gamle barneleker. Men dersom man leker disse lekene med barn og samtidig minner dem om prinsippene bak Alexanderteknikken slik forfatteren oppmuntrer til, vil de kunne ha potensiale til å fremme en mye høyere grad av bevissthet rundt kroppen og omgivelsene, og hvordan barna bruker seg selv i forhold til hverandre og til verden.

“Playing with Posture” er en svært nyttig liten bok som også rommer mye visdom. Sue Holladay forklarer hva Alexanderteknikken er på en god måte, men hun makter også å sette den i et større perspektiv, og å gjøre oss oppmerksomme på hvilken praktisk nytteverdi denne metoden kan ha – særlig når det gjelder barn og unge.

Det er en bok man kan komme tilbake til både for inspirasjon og praktiske tips for hvordan vi – både voksne og barn – kan få en lettere og mer lekende hverdag. Anbefalt lesning altså!

Holladay, Sue 2012 HITE ISBN: 978-0-9568997-1-2

Kan kjøpes via Amazon.co.uk

Aktiv hvile

«Aktiv hvile» hjelper deg med å få en god organisering av muskelspenninger. Det er en ideell posisjon for å frigjøre nakke og rygg og finstemme muskel-skjelett-systemet. I løpet av en time i Alexanderteknikk er det vanlig at eleven ligger i «aktiv hvilestilling» en del av tiden.

semi-supine

Legg deg på ryggen på et fast underlag. Seng eller sofa er for mykt – en yogamatte på gulvet kan fungere fint.
Ha knærne bøyd, føttene hvilende på bakken, og hodet hvilende på noen bøker.
Sørg for å ha et underlag eller sokker som er slik at føttene ikke glir.
Høyden på bøkene varier fra person til person. Det viktige er at hodet ikke faller bakover. Haken skal heller ikke være presset inn mot brystet. Nakken skal kunne være fri. Bredden av tre til fem fingre pleier å være bra. (Spør en Alexanderlærer om hva som passer for deg).
Hendene kan plasseres på kroppen eller ved siden av.
Munnen skal helst være lukket slik at du puster gjennom nesen.
Øynene bør helse være åpne.
La føttene hvile på bakken, la ankler og hofter være myke og la knærne peke mot taket. (Er du veldig anspent og/eller har mye smerter må du kanskje ha bena i en annen stilling til å begynne med. Spør læreren din.)
Ligg gjerne 10-15 minutter.
Det er ikke bra å ligge for lenge, legg deg heller ned oftere.
Dette er ikke en sovestilling. Hvis du er trett og må sove kan det være bedre å finne en seng.

Hvorfor?

«Aktiv hvilestilling» er en effektiv måte å ta pause på. Det er både sunt og naturlig å legge seg nedpå i løpet av en dag.
Når du ligger i «aktiv hvilestilling» vil du slippe unødvendige muskelspenninger på en måte som er bra for organiseringen av muskelspenninger i kroppen. Dette kan lære deg noe om organisering av muskelspenninger når du er oppreist og i bevegelse.
Å ligge i «aktiv hvilestilling» er noe du kan bruke som en anledning til selvobservasjon, og for å øve på idéer i Alexanderteknikken. Spør læreren din om tips.
Bruker du «aktiv hvilestilling» jevnlig vil det fremskynde endringsprosessen som timene setter i gang. Du vil kunne få mer ut av timene.
Musikere og skuespillere bruker «aktiv hvilestilling» når de øver mentalt på musikk eller tekst, og når de forbereder seg til fremførelser.

Mennesket som en helhet

IAAW 2015 Musician_0F. M. Alexander så individet som en helhet, og snakket ikke om «kroppen» men om «selvet»; ikke om «holdning», men om «bruk». Målet med Alexanderteknikken er ikke å lære deg å gjøre det som er riktig, men heller å hjelpe deg med å slutte å gjøre det som er galt, gjennom en serie med praktiske prosedyrer som vekker din oppmerksomhet om hvordan du bruker deg selv og gir deg muligheten til å utvikle ditt medfødte potensiale.

En Alexanderteknikklærer hjelper deg med å utvikle nye vaner i forbindelse med hvordan du tenker og beveger deg. Dette kan bidra til å gi slipp på unødvendig stress og å utvikle større frihet og bedre koordinasjon. Teknikkens formål er å gjenopprette vår naturlig iboende balanse.

På mange måter kan det å lære Alexanderteknikken sammenlignes med det å lære å spille et instrument – forskjellen er at instrumentet er deg selv. Undervisning foregår helst som enetimer, der læreren bruker forsiktig guidende, men svært presis, håndkontakt, i tillegg til muntlig forklaring. Du kan stadig fordype og fornye innsiktene du får.

Teknikken kan brukes på alle områder av musikalsk aktivitet. Fordi den totale koordinasjonen blir utviklet er den første innlysende fordelen at spilleteknikken etterhvert blir riktigere, belastningsskader forebygges og utholdenheten blir større. Evnen til å observere og til å fokusere oppmerksomheten blir også trenet, og dette kan være en stor fordel i samspill med flere, eller i orkester.

Evnen til å finne en egenartet musikalsk stemme og et personlig uttrykk blir ofte også understøttet av Alexanderteknikken, fordi den hjelper deg med å avdekke automatiske og ubevisste reaksjoner, og å kunne stoppe disse, slik at du får et bevisst forhold til de forskjellige musikalske valg som det er mulig å foreta, og dermed åpne opp for et sant uttrykk som kommer innenfra. Dette igjen leder til økt trygghet i konsertsituasjoner og derved også bedre formidlingsevne – og ikke minst større spilleglede!

Naturlig rytme i menneskekroppen

F.M.Alexander (1869-1955) oppdaget den naturlige rytmen som finnes i menneskekroppen i de sansende og motiverende nervebanene. Denne grunnleggende rytmen er hos de fleste mennesker blitt forvrengt, og slik forvrengning er en av hovedårsakene til dårlig helse, depresjon og ubehag som mange lider av.

Teknikken har som mål å lære opp de sansende og motiverende nervebanene i hele kroppen ved hjelp av en serie med undervisningstimer der læreren lar eleven få bli kjent med korrekt sanseoppmerksomhet i bruk av kroppen.
Denne sanseoppmerksomheten vokser seg sterkere inntil eleven er i stand til å bruke kroppen korrekt og å hensette seg selv i den mest hensiktsmessige posisjon i all daglig aktivitet slik at ethvert tilbakefall til gammel misbruk kan bli unngått.
(Ted McNamara)

Den store ryggundersøkelsen

bmjh_coverI august 2008 ble det publisert en stor undersøkelse i British Medical Journal. 579 pasienter med kroniske eller vedvarende smerter i korsryggen deltok. 144 fikk normal behandling, 147 fikk massasje, 144 fikk 6 Alexandertimer, og 144 fikk 24 Alexandertimer. Halvparten av hver av disse gruppen ble også trukket ut til å trene.

Konklusjonen ble: Enetimer i Alexanderteknikk med registrerte/godkjente lærere har god langtidseffekt for pasienter med kroniske smerter i nedre del av ryggen. 6 timer etterfulgt av treningsprogram var nesten like effektivt som 24 timer.

Ryggundersøkelsen