Opprykksprosjektet
En ny kartlegging fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser tydelig hvordan kultursektoren behøver omfattende kjønnsbalansetiltak.
Under tittelen "Kvinner i kunstfagene" har NIFU kartlagt kvinneandelen innenfor musikkutdanning og høyere kunstutdanning. Blant institusjonene som er undersøkt finner vi den laveste kvinneandelen hos musikkutdanningene ved universiteter og vitenskapelige høgskoler. I 2009 utgjorde kvinner 28 prosent av det faglige personalet. Fem år senere hadde andelen økt til 31 prosent.
NIFU-notatet viser også at musikkutdanningen ved universiteter og høgskoler hadde lavest andel kvinner på samtlige nivå av karrierestigen, med kun 18 prosent kvinner blant professorer/dosenter og 31 prosent blant førsteamanuenser/førstelektorer.
Slike skjeve statistikker har lenge vært et velkjent fenomen, både for offentligheten og for utdanningsinstitutsjonene selv. For å bøte på ubalansen har Norges musikkhøgskole (NMH) i nærmere 15 år hatt et eget likestillingsutvalg. Målet har vært å integrere likestillingsarbeidet i hele institusjonen.
– I 2013 vedtok vi en ambisiøs handlingsplan for NMHs likestillingsarbeid, forteller Inger Anne Westby, leder for NMHs likestillingsutvalg. Arbeidet har blant annet omfattet en bedring av rekrutteringen til stillinger i fag der kvinner er underrepresentert og kompetanseheving spesielt for kvinner.
I 2014 satte NMH i gang et opprykksprosjekt for å øke andelen kvinner med professor- og dosentkompetanse. Prosjektets sluttdato var satt til 2017. Hva slags resultater har dere oppnådd?
– Prosjektet har bidratt med støtte og veiledning i søknadsarbeidet gjennom tildeling av mentorer for kvinnelige ansatte som har bedt om det. I 2013 var andelen kvinner med professor- og dosentkompetanse ved NMH 18 prosent. Tre år senere har andelen steget til 26 prosent, noe vi anser som en bra økning. I løpet av disse fire årene har det blitt tilsatt flere kvinnelige professorer, men det er jo også slik at kvinnelige professorer har gått av med pensjon, slik at prosenten har gått både opp og ned i perioden.
Prosjektet har i dag 17 deltakere, og omfatter også kvinnelige universitetslektorer som søker opprykk til førstestilling. For førstestillingsgruppen har andelen kvinner økt fra 16 prosent i 2013 til 19 prosent i 2016. Flere av kvinnene som i dag deltar i prosjektet regner også med å levere søknad om opprykk i løpet av 2017.
NMHs nåværende Handlingsplan for likestilling ble vedtatt for snart fem år siden, og nå nærmer slutten av perioden seg. Har det skjedd noen forbedringer?
– Det er særlig to tiltak som har bidratt til endringer: Opprykksprosjektet og innføringen av letekomiteer ved tilsettinger i nye stillinger. Letekomiteer innebærer at det ved alle tilsettinger skal legges fram for ansettelsesutvalget en dokumentasjon av hva som er gjort for å rekruttere kvinner til stillingen. Tiltak for likestilling er også kommet inn i rapporteringssystemet samt blitt en del av årsplanarbeidet.
Medlemmene i NMHs Likestillingsutvalg (f.v.): Ingrid Holst Sollie, Sigmund Thorp, Lisa Dillan og Inger Anne Westby. Gunnar Flagstad og Cathrine Følstad var ikke tilstede da bildet ble tatt.
– Den største utfordringen er å finne gode tiltak som det er vilje og kraft til å gjennomføre. Det er vanskelig å finne åpenbare motstandere av likestilling, men det er heller ikke så lett å finne de miljøene som er i stand til å kjempe fram holdningsendringer. Balansekunstprosjektet er svært verdifullt i så måte. Her når man store deler av det organiserte musikklivet, og vi kan jobbe sammen fra hver vår kant.
Vi har tro på rekruttering og langsiktig satsing, fra kulturskole og korps og opp til høgskolenivå. Dette omfatter også jazzklubber, ulike konsertarenaer og festivaler. Om man skal oppnå varige resultater, må vi nødvendigvis satse både i kulturskole og skoleverk.
Hvilken type tiltak bør man da satse på?
– Prosjekter med fokus på f.eks. instrumentvalg og normer knyttet opp mot kjønn, slik som Improbasen til Odd André Elveland, har vist at slikt arbeid nytter. Hos NMH har Rune Rebne satt i gang et Komposisjonsprosjekt for jenter, og kurset har fått svært god oppslutning. Setter man inn tiltak i mange ledd og på alle nivåer, kan man håpe og tro at kjønnsbalansen vil bæres frem av dagens barn og unge.
Illustrasjonsbilde: nmh.no