Likestilling i kulturlivet: Et politisk ansvar
Likestilling har vært høyt oppe på agendaen hos kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) når det gjelder idretten: Ministeren har uttalt at det "er pinlig for Norge" at bare 20 av 110 presidenter og generalsekretærer i norske særforbund er kvinner, og at "glasstaket i norsk idrett virker nærmest å være av betong og umulig å sprenge".
Samtidig holder kulturministeren fast på Høyres linje om at bransjen selv må stå for likestilling i kulturlivet, og at kampen for likestilling kan gå utover kunstnerisk frihet. Holdningene om kulturlivets egenansvar står i sterk kontrast til hva Helleland har uttalt om samme problematikk i idretten.
Under Arendalsuka inviterte Balansekunst derfor til debatt om hvor ansvaret for likestilling i kulturlivet ligger. Hvis ikke fremtidens kulturliv sørger for større mangfold i egne rekker, bør staten i så fall vurdere krav knyttet til de offentlige tilskuddene for å få fart på utviklingen?
Mye av fremgangen på likestillingsfronten er på grunn av lover og regler som sikrer representasjon av begge kjønn. Skal kulturlivet skjermes for denne type reguleringer? Er mekanismene annerledes i kulturlivet enn idretten eller næringslivet?
Kveldens panel besto av Svein Harberg (H), leder av Stortingets familie- og kulturkomité, Kari Elisabeth Kaski (SV), 1. stortingskandidat og tidligere partisekretær, Julie Lødrup (Ap), stortingskandidat og representant i bystyret i Oslo, Hans Ole Rian, forbundsleder i Musikernes fellesorganisasjon, Thomas Walle, seniorrådgiver ved Musea i Sogn og Fjordane og sosialantropolog og Guro Kleveland, kommunikasjonsleder i Kulturtanken.
På spørsmålet om likestilling i kulturlivet er et politisk ansvar svarte samtlige paneldeltakere et rungende ja. Hvordan dette ansvaret skulle forvaltes var det imidlertid større uenighet om.
Debatten kan sees i sin helhet her:
Politiske løfter
Konfrontert med krav fra panelets kulturfeltrepresentanter kom politikerne med flere løfter som, dersom de blir overholdt etter stortingsvalget, vil kunne ha stor betydning for likestillingsarbeidet på feltet.
Av tiltakene som ble lovet trakk Arbeiderpartiet fram behovet for å håndheve aktivitetsplikten på kulturfeltet, og at de vil gi økte midler til organisasjoner som Balansekunst, AKKS og andre som jobber aktivt med likestilling i kulturlivet. Det ble også nevnt at de ville at den kommende kulturmeldingen skal ha likestilling som et gjennomgående tema.
Forrige gang Arbeiderpartiet satt i regjering ble 1 % av brutto nasjonalprodukt gitt til kultur, mens dette vil økes dersom partiet kommer i regjering etter høstens stortingsvalg. Arbeiderpartiet understreket også at de ikke er fremmed for å bruke kvotering i likestillingsøyemed.
Høyres Svein Harberg trakk frem insentivordninger og øremerkede midler som verdifulle tiltak, og uttalte at kvotering vil skje dersom det oppfattes som nødvendig – til tross for en grunnleggende skepsis til konseptet. Høyre trakk også frem kulturskolene som en arena hvor mye kan og må gjøres; organisering av lærere og ledere, og å lære barn hvilke muligheter de har. Høyre lovte å jobbe for å fjerne mange av stereotypiene vi har i dag, og pekte på at en felles innsats mellom organisasjoner, kulturarbeidere og politikere kan bidra til dette.
Kari Elisabeth Kaski fra SV lovte at partiet vil videreføre dialogen om likestilling i kulturlivet, for eksempel i utformingen av nye ordninger. SV uttrykte også at de er for en insentivordning, men at dette i så fall må skje gjennom medvirkning og dialog. SV viste også til at de går til valg på et kulturløft på 1 %, noe som innebærer mer penger til kultur, og at de også vil være litt politiske i bruken av disse midlene.
Fra venstre: Moderator Rhiannon Edwards (Musikkutstyrsordningen), Svein Harberg (H), Kari Elisabeth Kaski (SV), Thomas Walle (Musea i Sogn og Fjordane), Julie Lødrup (Ap), Hans Ole Rian (Musikernes Fellesorganisasjon) og Guro Kleveland (Kulturtanken).