– Kunsten må ligge i forkant
Blant Balansekunsts nyeste medlemmer finner vi Norsk Scenekunstbruk, den største, landsdekkende formidleren av scenekunst for en ung målgruppe i Norge. Scenekunstbruket sørger for at barn og unge i hele Norge, uavhengig av bakgrunn og bosted, får oppleve profesjonell scenekunst, og har en unik rolle i å inspirere scenekunstnere til å tenke annerledes.
Daglig leder Ådne Sekkelsten tror scenekunsten kan være med på å undersøke, problematisere og diskutere de stereotype kjønnsidealene barn og unge møter i hverdagen.
– Vi er opptatt av at de unge skal oppleve scenekunst av høy kvalitet. En viktig bestanddel i dette er at kunsten speiler samfunnet – at den ligger i forkant og viser vei ved å bryte opp stereotype kjønnsroller, at den viser muligheter og setter i gang tanker i oss selv som gjør at vi reflekterer over hvordan vi selv kan være rollemodeller, og gjennom det er med på å utvikle vårt demokratiske samfunn. For oss er det selvsagt at alle, uansett hvem man er og hvor man kommer fra, skal få delta i å bygge dette samfunnet. Da er det viktig at man kan kjenne igjen seg selv, også i kunsten.
– Det oppleves som at likestillingen er under press om dagen, nettopp gjennom at de unge utsettes for en enorm dobbeltkommunikasjon. På den ene siden snakkes det om et økt kjønnspress, mens man i media og reklamen bombarderes med et stereotypisk kjønnsideal. Det kan scenekunsten være med på å undersøke, problematisere og diskutere.
Hva opplever du som den største likestillingsutfordringen i scenekunsten?
– Jeg opplever ikke en stor ubalanse mellom kjønnene på det scenekunstfeltet vi orienterer oss innenfor. Jeg har likevel i mange år nå hatt en egen liten tellelek på seminarer og konferanser med temaer som omhandler kunst og kunstformidling for barn og unge – og da spesielt i formidlingen innenfor Den kulturelle skolesekken. Rekorden på en konferanse var 3 menn og 45 kvinner. Dette begynner å jevne seg litt ut, men fortsatt er det slik at når jeg kommenterer styre- eller utvalgsammensetninger der det er stor overvekt av kvinner, og peker på 40/60-regelen, blir jeg ofte møtt med at "den regelen gjelder vel ikke for menn?" Så egentlig har vi jobbet like mye med bevisstheten den veien. Det er også en vei å gå, når man tenker mangfold, utenfor kjønnsperspektivet.
Har Scenekunstbruket noen gode erfaringer eller tiltak andre organisasjoner kan lære av?
– Som nevnt tror jeg at det å ha en bevisst holdning til at begge kjønn og folk med ulik bakgrunn skal være representert i råd og utvalg, og i alle deler av organisasjonen er viktig – og for oss er det en naturlig del av arbeidet. Vi er også partner i EU-prosjektet PUSH, som aktivt utforsker blant annet seksualitet og kjønn i scenekunsten for barn og unge. Her gjennomføres det kunstnerlaboratorier og seminarer, i tillegg til at de deltakende landene deler erfaringer og ressurser innenfor temaet.
– Scenekunstbruket ønsker å inspirere scenekunstnere til å tenke annerledes og undersøke ideer rundt kjønn og seksuell identitet i møtet mellom scenekunst og et ungt publikum. Vi ønsker med det å utfordre status quo, og finne ut hvordan vi kan utforske kjønn og seksualitet i det kunstneriske arbeidet. Det er viktig å pushe oss selv på dette – og gjerne ha et kritisk søkelys utenfra for å utfordre kjønn, identitet og mangfold videre. Ellers er jo det å bli medlem av Balansekunst også et aktivt valg vi gjør for å støtte opp om og bidra inn i dette viktige arbeidet, og samtidig øke vår bevissthet rundt egne holdninger og handlinger.
Toppfoto, "Fighting gravity": Kjetil Moslåtten
Foto, "Pavlovs tispe": Bilge Öner
Ådne Sekkelsten er daglig leder i Norsk Scenekunstbruk.