"Vårt publikum tenker ikke på mangfold"

Miranda Moen

20. des.

Illustrasjon: Hawkilara Kathrine Axelsen/gullvinge

Balansekunst oppdaterer Argumentasjonsguiden og deler noen første smakebiter.

Mangfold bidrar til økt kvalitet. Et inkluderende kulturliv rommer flere kunstnere, en større bredde av stemmer og perspektiver, og flere talenter å velge mellom.

Høsten 2017 lanserte Balansekunst håndboken Argumentasjongsuiden for å senke terskelen for å delta i diskusjoner om hvorfor likestilling trengs i musikklivet. Målet var å tilføre kunnskap og fakta til en til tider virkelighetsfjern debatt.

Når vi nå har startet arbeidet med å oppdatere guiden er det fordi Balansekunsts arbeidsfelt de siste årene har vokst til å inkludere hele kulturlivet. I tillegg legger vi en mer mangfoldig forståelse av likestillingsbegrepet til grunn – det er ikke lenger primært kjønnslikestilling vi arbeider med.

For enkelte er det kanskje lett å tenke at kulturlivet er et fristed for fordomsfulle holdninger og diskriminering. Andre forventer at kulturlivet skal “løfte samfunnet” og “redde demokratiet”. I dette arbeidet ønsker vi å synliggjøre at gammeldagse holdninger og diskriminering i høyeste grad også eksisterer i kunsten og kulturen, og håper guiden kan bidra til å få bukt med disse.

I løpet av høsten har vi samlet inn klassiske påstander og argumenter fra Balansekunsts medlemmer, i tillegg til at vi har vært i kontakt med interesseorganisasjoner på likestillingsfeltet som representerer marginaliserte grupper i kulturlivet og i samfunnet ellers. Den oppdaterte guiden vil ferdigstilles til neste år, men som en liten smakebit deler vi allerede nå noen av innspillene vi har fått om hvilke argumenter og misoppfatninger som går igjen.

Flerkulturelt mangfold i kulturlivet – klassiske argumenter

“Det er ikke vårt ansvar å satse på flerkulturelt mangfold”

Det finnes mange måter å møte denne argumentasjonen på. Et forslag til svar kan for eksempel være: “Det norske samfunnet består allerede av et kulturelt mangfold, og å ignorere dette betyr at du automatisk ekskluderer en betydelig del av befolkningen, som igjen vil oppfatte deg som irrelevant og uinteressant. Å ekskludere en så stor del av befolkningen betyr også konkret at du går glipp av besøkende og inntekter samt utvikling og bredde i både program og rekruttering.”

“Vi tjener ikke penger på mangfold”

Et forslag til svar kan for eksempel være: “Det er en myte at “det flerkulturelle publikummet” ikke er pengesterkt. Ved å ikke satse på å nå ut til et mer mangfoldig publikum går du tvert imot glipp av betalingsvillige besøkende som ønsker å bruke penger på kultur, men som per i dag kanskje ikke opplever at det eksisterer et relevant og attraktivt kulturtilbud. I et stadig mer flerkulturelt og mangfoldig samfunn må du også spørre deg selv: Har du egentlig råd til å ikke satse på mangfold?”

Inkludering av funksjonshemmede i kulturlivet – fordommer og diskriminering

“Personer med funksjonsnedsettelser har ikke kunstneriske ambisjoner”

Et tydelig eksempel på denne fordommen er at scener sjelden bygges med ramper, forteller Norges Handikapforbunds Ungdom (NHFU). Man tenker ikke at det er naturlig at personer i rullestol skal opp på scenen. Funksjonshemmede sees automatisk på som passive tilskuere, ikke som kunstnere og deltakere.

“At funksjonshemmede ikke kommer inn på konsert- og utesteder er ikke diskriminering”

Folk flest er sterkt imot diskriminering av funksjonshemmede, men har likevel vanskelig for å gjenkjenne det når det skjer, ifølge en FAFO-rapport om holdninger til likestilling, diskriminering og hatprat (2019). Dette kan bero på fordommer mot funksjonshemmede som “snille og ikke kompetente”, ifølge rapporten (s. 106-107). Altså har folk både for lite kunnskap om diskrimineringen av funksjonshemmede og samtidig lave forventninger til dem.

Holdninger og diskriminering personer som bryter med kjønns- og seksualitetsnormer møter

Intime spørsmål om kjønnsorganer og kirurgi

Transpersoner kan ofte oppleve intime og ubehagelige spørsmål som “har du operert deg?”. Et såkalt verbalt selvforsvar kan være å fortelle om en annen kroppsdel som har blitt operert. For eksempel: "Ja, jeg opererte faktisk armen etter at jeg falt på sykkel”. Dersom man heller ønsker å ta den opplysende ruten kan et svar være at dette er et intimt, privat spørsmål og selvsagt ikke noe man skal behøve å svare på.

Synlige normbrytere sanksjoneres hardere

Foreningen FRI erfarer at de som er synlig normbrytende – altså personer som ikke fremstår eller oppfattes som heterokvinner eller heteromenn – blir mer utsatt for mer diskriminering enn de som ikke er synlig normbrytende. Det gjelder både for cis- og ikke cispersoner. Å være cis betyr at personen opplever samsvar med det kjønnet som ble tildelt ved fødselen (i motsetning til trans). I følge FRI rammes transkvinner hardere enn transmenn. FRI understreker også at dersom problematiske holdninger og diskriminering forekommer ofte, forekommer det like gjerne i kulturlivet som på andre samfunnsområder.

Svar på tal

Er du på jakt etter flere gode svar? Ta en titt på svenske Svar på tal! Initiativet tar for seg en lang rekke fordommer og kjipe argumenter kvinner og marginaliserte grupper kan støte på, i tillegg til andre normative forventninger man kan bryter med som for eksempel veganer eller avholdsperson. Svar på tal inneholder forskjellige kategorier svar: De som kan fungere som en “bombe” eller en “hammer”, som umiddelbart får en slutt på diskusjonen, men også opplysende “ugle”-svar eller humoristiske “fjær”-svar.

Seksuell trakassering

Inspirert av nettopp Svar på tal har vi laget et forslag til svar på kritiske kommentarer om seksuell trakassering og #metoo:

“Herregud, kan man ikke flørte eller klemme noen lenger nå?”

Mange har sikkert hørt lignende utsagn rundt middagsbordet eller i debatten som fortsatt foregår i etterkant av #metoo. Her kan et opplysende svar være: “Det er selvsagt hyggelig å gi klemmer, så lenge det er gjensidig. Formålet med #metoo var å øke bevisstheten rundt hvordan maktforhold, roller og relasjoner kan påvirke muligheten til å sette grenser. Oppropene synliggjorde alvorlige overgrep og strukturell ukultur. Dette handler ikke om regler for klemming.” Et mer humoristisk svar kan være: “Hvis du er redd for å bli kritisert for klemming lurer jeg på hva slags klemmer du pleier å gi?”

Ønsker du mer fakta om diskriminering og likestilling?

Likestillings- og diskrimineringsombudet har flere rapporter tilgjengelig:

Takk til FRI, Interkultur og Norges Handikapsforbunds Ungdom for innspill og argumenter.

Vil du bidra til prosjektet? Ta kontakt via hei@balansekunstprosjektet.no.

Siri Haugan Holden