Mangfold på statsbudsjettet

Kristin Ørmen Johnsen (H), leder av familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Skjermbilde fra livestrømming av debatten via Kulturrom.

Hvilke forpliktelser følger med regjeringens “krafttak for mangfold og likestilling”, og hvordan stiller kulturpolitikerne seg til satsingen? Dette spurte Balansekunst om under kulturlivsdebatten om statsbudsjettet 2021.

Fredag 9. oktober inviterte kulturlivet til debatt om statsbudsjettet 2021. I regi av Arrangørforum, Kulturrom, Kulturalliansen, Kunstnernettverket og Balansekunst, møttes representanter fra det brede kulturfeltet og noen av landets mest sentrale kulturpolitikere for å debattere neste års kulturbudsjett.

Blant sakene på agendaen var regjeringens satsing på økt mangfold og likestilling i kulturlivet. I forslaget til statsbudsjett for 2021 trekkes mangfold frem som en hovedprioritering på tvers av Kulturdepartementets politikkområder. «Målet er å ta et krafttak for mangfold», skriver departementet, som understreker at kulturpolitikken skal legge til rette for at kunst- og kulturlivet, idretten og frivilligheten speiler mangfoldet i dagens samfunn. Men hva betyr dette i praksis?

Feltet etterspør ressurser

Først ut til å gi sin respons på budsjettforslaget var representanter fra feltet selv. Debattleder Håkon Haugsbø inviterte styreleder i Norske billedkunstnere (NBK) Ruben Steinum og daglig leder i Norske konsertarrangører (NKA) Tone Østerdal opp på scenen for å dele sine refleksjoner rundt kulturbudsjettet.

Konsekvensene av Covid-19 for kulturlivet og regjeringens håndtering av krisen sto sentralt i samtalen mellom Steinum og Østerdal. Kunstneres økonomiske arbeidsvilkår, som har blitt hardt rammet av krisen, får også negative konsekvenser for mangfoldssatsingen i sektoren, forklarte Steinum. På spørsmålet om hvordan NBKs medlemmer kan bidra til mangfold i samfunnet, svarte Steinum at de økonomiske vilkårene for å drive som kunstner er en forutsetning for økt mangfold.

Potensialet for mangfold er stort i alle kunstformer.

– Men når de økonomiske vilkårene er såpass trange og preget av så stor usikkerhet, så er det klart at du ikke får den rekrutteringen til yrket fra en mangfoldig befolkning slik man gjør til andre yrker. Det handler om å kunne leve av det kunstneriske arbeidet uten å være avhengig av en partner eller familiearv for å komme deg gjennom hverdagen. At det ikke er penger i denne sektoren har Abid Raja anerkjent flere ganger, og med den innsikten der så må man faktisk få på plass tiltak. Hvis man ikke kan leve av kunsten er det heller ikke mulig å få til mangfold.

Ikke nok med fagre ord

– Er kravet til mangfold i kunsten nok et krav som er med på å styre kunst- og kulturuttrykket, spurte debattleder Haugsbø.

– Nei, jeg synes det er kjempebra at det settes fokus på mangfold så tydelig som det gjøres i budsjettet, svarte Tone Østerdal, daglig leder for NKA.

Testen ligger i om det faktisk stilles krav bak de fagre ordene.

– For det er mange kulturministre som har hatt mangfold på agendaen, men vi ser jo hvordan feltet fortsatt ser ut. Vi vet at selv om det står fagre ord i tildelingsbrevene til institusjonene, så har det fortsatt ikke vært noen som har blitt straffet for å ikke utøve den mangfoldsledelsen, som egentlig burde vært en selvfølge. Testen ligger i hvor tydelige krav man skal stille aktørene, og om man skal stille opp med ressurser bak kravene, svarte Østerdal.

Stiller regjeringen krav?

I andre del av programmet var det duket for debatt mellom flere av landets sentrale kulturpolitikere. Som representant for regjeringen stilte Kristin Ørmen Johnsen (H) til panelet, sammen med Anette Trettebergstuen (Ap), Freddy André Øvstegård (SV) og Himanshu Gulati (FrP).

Politikerpanelet på scenen: Himanshu Gulati (FrP), Kristin Ørmen Johnsen (H), debattleder Håkon Haugsbø, Anette Trettebergstuen (Ap) og Freddy André Øvstegård (SV). Skjermbilde fra livestrømming av debatten via Kulturrom.

Også her ble budsjettets satsing på økt mangfold i kulturlivet tatt opp til diskusjon. I likhet med Østerdal fra NKA, har også Balansekunst satt spørsmålstegn ved hvordan regjeringen skal følge opp regjeringens ønske om økt mangfold.

Daglig leder i Balansekunst Siri Haugan Holden stilte følgende spørsmål til Høyres representant og resten av politikerpanelet:

Vil det bli stilt noen krav til tilskuddsmottakerne for å sørge for at det ikke kun blir med intensjonen?

– Det som ligger i intensjonen bak budsjettet når det gjelder mangfold, er at mangfold handler om mye, svarte Høyres representant og leder for familie- og kulturkomiteen, Kristin Ørmen Johnsen. – Det handler om å tilrettelegge kulturlivet for de med funksjonshemming, og det ligger penger til det. Det ligger også en egen pott som Kulturtanken har fått, som man kan søke på. Alt som er søknadsbasert kan man etterprøve, men så er det noe med at vi ikke behøver å rapportere på alt. Jeg stoler på at om et teater søker om å sette opp noe, så tror jeg ikke vi skal dit at vi kontrollerer om dette er det riktige mangfoldet.

Kriterier for mangfold

– Hvis en bevilger penger og sier at dette skal stimulere til mangfold i samfunnet, må man ikke da ha en eller annen mekanisme for å sikre seg at det skjer, spurte programleder Haugsbø.

– Hvis du spør oss om å lage masse kriterier på det, så kan vi selvfølgelig gjøre det. Det er ikke noe problem det, det er jo bare å lage et skjema med masse bokser, og så sender du inn det og sier «der har vi så og så mange flerkulturelle...», svarte Ørmen Johnsen.

– Altså, mangfold er helheten. Det er kanskje litt nytt, men det jeg er opptatt av er at kulturlivet skal være for flere, at vi skal få flere nye grupper og utvider den arenaen for flere til å delta i kulturlivet. Som Abid har sagt tidligere, mangfold er ikke å få en med innvandrerbakgrunn til å stå på en scene, konstaterte Ørmen Johnsen.

Klasseskiller til hinder for deltakelse

Neste politiker til å ta ordet var Anette Trettebergstuen fra Ap, på spørsmål om hvorvidt det er en god eller dårlig ting at man stiller krav til mangfold gjennom budsjettet.

– Dette dreier seg i hovedsak om to ting, og det er overhodet ikke noe nytt. Vi vet at det er store klasseskiller både innenfor bruken av kunst og kultur og også hvem som kan leve av det. Når det ikke er jobb å få så er du avhengig av en viss bakgrunn, som gjør at det å være kunstner ikke er for alle. Da er man nødt til å senke tersklene for deltakelse sånn at alle, uavhengig av hvor du bor og hva slags lommebok foreldrene dine har, faktisk får en smakebit av kunst og kultur. Og da må man satse på de brede, universelle ordningene som Skolesekken, Spaserstokken, kunst og kultur ut i landet, regionteateret og så videre, innledet Trettebergstuen.

I tillegg til å påpeke viktigheten av den kulturelle grunnmuren, dreier det seg også om å stille sterke krav i tildelingsbrevene som følger med pengene til institusjonene, svarte Trettebergstuen videre.

– Det gjelder både til mangfold, men også faste ansettelser. Det var en ting vi i den rødgrønne regjeringen, i forbindelse med Kulturløftet og i de årene vi styrte, faktisk gjorde.

Vi turte å stille krav med pengene til at man skulle ha en viss standard i bunn. For det blir det også bedre kunst og kultur av.

– Vi ser at dette ikke er til stede i like stor grad nå, at man velger å ikke styre på de målene. Og da kan man snakke om viktigheten av mangfold, og man kan lage noen støtteordninger i Kulturtanken, men det blir ikke vei i vellinga av det.

Må oppfylle krav

Til FrPs representant Himanshu Gulati stilte Haugsbø spørsmål ved eventuelle konsekvenser av å ikke følge regjeringens satsing på mangfold: – Bør denne ordninga legges opp slik at en mister støtten dersom en ikke tilfredsstiller kravene til mangfold?

– Det vi er kritiske til er jo ordningen og innretningen generelt, for eksempel det at mye vurderes på skjønn av blant annet Kulturrådet. Vi skulle ønske at det generelt var innretninger basert på den entusiasmen og egeninntekten man klarer å skape, svarte Gulati fra Frp.

Haugsbø fulgte opp Gulatis svar med å sammenligne kravene til støtte i kulturfeltet, med kravene til innvandrere. – Hvis du som innvandrer skulker norskkursene får du ikke midler fra staten, vil du ikke ha de samme mekanismene i kulturfeltet?

– Jo, de kravene som er, må man følge. Men vi skulle ønske at mange av de ordningene og den måten Kulturrådet deler ut penger på var noe annerledes enn i dag. Det er de vi ønsker endringer i. Men så lenge man har de ordningene og de kravene som hører til, så må de selvsagt oppfylles, svarte Gulati.

Kunstnerøkonomien viktigst

På spørsmål om hvordan regjeringen skal sikre at pengene som blir utdelt faktisk skaper mangfold i samfunnet, svarte SVs representant Freddy André Øvstegård at god kunstnerøkonomi er en nødvendig forutsetning.

– Kravene kommer ikke til å ha stor effekt hvis man ikke satser på det som er viktigst. Og hva er det egentlig som er viktigst for å skape mer mangfold, både når det gjelder bakgrunn og klasse, på scenen og blant kunsten som formidles? Det er kunstnerøkonomien. Det er der mangfoldssatsingen til denne regjeringen burde vært, svarte SVs Øvstegård.

– SV har foreslått at man får på plass lignende ordninger som Skuespiller- og danseralliansen, som ansetter dansere og skuespillere mellom oppdrag, gir trygghet for de gruppene som er der og gjør at man kan satse. Det har vi foreslått å utvide til å gjelde musikere, filmkunstnere, komponister og så videre, og å få på plass rettigheter for frilansere og selvstendig næringsdrivende, ikke bare nå i koronakrisen, men også fast fremover.

Gjør man grep der så vil folk fra flere typer bakgrunner kunne satse på kunst og kultur, og da vil vi også få mer mangfoldige historier som fortelles.

Vil ikke trekke støtte

– Har man kunstnerøkonomien i bunn så kan man begynne å få til ting på institusjonsnivå, for det er mest det vi snakker om når det gjelder de kravene. Og jeg mener det er en selvfølge at institusjonene skal rapportere på at de faktisk følger opp kravene i tilskuddsbrevene. Jeg mener ikke at man skal trekke fra støtten til teater og sånn hvis man ikke er fornøyd med de, da griper man inn i institusjonene, men man må ha en god dialog mellom Kulturdepartementet og institusjonene. Har man økonomien i bunn, og så stiller krav og har en god dialog, kan vi få til noe, konkluderte Øvstegård.

– På akkurat det med institusjonene, så er det en litt kunstig diskusjon, innvendte Trettebergstuen fra Ap. – Jeg opplever nå at det er de store institusjonene som går foran, som ivrer, gjør en jobb og ønsker seg flere universelle virkemidler fra regjeringen slik at alle skal følge opp. Det er ikke regjeringa som går foran her og krever for mye.

Åpen for mangfoldsrapportering

Siste kommentar til spørsmålet om hvordan regjeringen skal følge opp kravene til økt mangfold i kulturlivet, fikk Høyres representant Ørmen Johnsen.

– Jeg tror vi må diskutere begrepet «mangfold», hva er det nå det er? Det gis 5 millioner til dataspill, og det er også et mangfold. Det er ikke mainstreamkultur, men det er også kultur. Det gis til barn og unge, til den Kulturelle skolesekken, til de regionale dansesentrene, og det er også et mangfold. Det handler om brukere, men det handler også om uttrykk.

Er det noe vi i Høyre kan så er det rapportering og Excel-ark. Så hvis sektoren vil ha det, skal dere få det.