– Representasjon er viktig

Dekan ved Teaterhøgskolen i Oslo, Victoria Meirik. Foto: Siren Høyland Sæter/Det Norske Teatret. Synstolkning: En smilende, lyshåret kvinne kikker rett i kamera.

Som nytt Balansekunst-medlem ønsker Teaterhøgskolen i Oslo å iverksette tiltak for å sikre bred representasjon blant fremtidens scenekunstnere, forteller dekan Victoria Meirik.

Balansekunst er en samlende ressurs for hele kunstfeltet og har i dag over 100 medlemmer som har forpliktet seg til å jobbe for et likestilt og mangfoldig kulturliv. I løpet av 2020 har aktører fra stadig flere deler av kulturlivet meldt seg inn i foreningen. Blant de nye medlemmene finner vi Teaterhøgskolen i Oslo, og vi har intervjuet dekan Meirik for å lære mer om arbeidet på utdanningsfeltet.

Hvilke typer utfordringer knyttet til likestilling og mangfold vil Teaterhøgskolen i Oslo jobbe med fremover?

– Vi ser utfordringer i mange ledd. Mange av de som kommer inn på Teaterhøgskolen har drevet med teater hele livet, så vi ser viktigheten av gode teatertilbud for barn og unge. Dette er et stort arbeid som ikke minst handler om politiske prioriteringer i form av støtte til gode kulturtilbud for barn og unge. Her er det mange aktører som gjør et enormt stort og viktig arbeid, og vi jobber med å finne måter vi kan bidra inn mot dette på.

Mer konkret på vår institusjon jobber vi med å analysere opptaksprøvene. Det er tre runder med opptak som er tidkrevende, og da minst ikke økonomisk krevende for personer som ikke kommer fra Oslo. Vi gjennomførte digitale førsterunder i år, og ønsker å fortsette med dette som et ledd i å minske noe av den økonomiske belastningen på søkere som kan føre til at noen ikke har mulighet til å søke. Vi har også hatt nøye gjennomgang av tekstene som brukes i opptak og hvilke roller søkere får mulighet til å uttrykke seg igjennom.

Åpnere, mer fleksible tekster og roller håper vi gjør opptakene mer åpne og mer rause for flere uttrykk.

– Vi jobber også mye med å løfte problemstillinger rundt likestilling og mangfold på avdelingen og med de andre scenekunstavdelingene i ulike fagforum hvor vi kan løfte blikket utover egen aktivitet. Likestilling og mangfold er ikke noe man snakker om en time, og så er alt løst. Man må være bevisst sine egne fordommer og subjektivitet hele tiden, inn i alle valg man tar. Dette er en lang prosess, men vi er bevisst den og nødvendigheten av dette arbeidet.

Hvilket ansvar har Teaterhøgskolen i Oslo for å sikre likestilling og mangfold, og hvilke tiltak mener dere kan fungere for å få endringer gjennomført i praksis?

 – Teaterhøgskolen utdanner fremtidens skuespillere, regissører, dramatikere, scenografer og dramaturger. Representasjon er viktig, både i hvilke kropper man ser på scenen, hvilke roller de får spille og hvilke historier som blir fortalt. Utdanning er vår kjernevirksomhet og det er her vårt hovedansvar ligger. Arbeidet vi gjør med analysen av opptaksprosessen og potensielt ubevisste diskriminerende elementer i de er et viktig tiltak for å få til endring.

Videre er det viktig å være bevisst hva en mer mangfoldig studentgruppe betyr når man møter dem som pedagog og som institusjon. Studentene vil ha mer varierte utgangspunkt, referanser, erfaringer og historier. Vi har hatt en arbeidsgruppe som har jobbet frem en «etisk veiviser» hvor vi særligvektlegger viktigheten av at man definerer hvor man snakker fra som pedagog, slik at ens eget utgangspunkt er tydeliggjort og ikke noe man tar for gitt at alle forstår eller selv har erfaring med. Man må være bevisst de samme problemstillingene når man engasjerer eksterne pedagoger, hvilke forestillinger man setter opp, hva slags karakterer studentene blir bedt om å jobbe med.

Man må hele tiden være lydhør for opplevelser av ubehag som en selv ikke har forutsett. Man er dessverre ofte blind for former for diskriminering fordi en ikke alltid har opplevd dem på egen kropp.

– Ved å lytte til og respektere andres opplevelser og følelser, kan man imøtekomme, gå i dialog rundt og eventuelt endre på de strukturene eller elementene som har blitt opplevd som ubehagelige og hemmende.

Vi jobber også med tillit. Tillit til at man kan lytte til forskjellige erfaringer og bli styrket og tatt imot til tross for at man erfarer og tenker ulikt.

Er det noen saker som vil være ekstra viktig for Balansekunst å jobbe med fremover, nå som Teaterhøgskolen i Oslo er representert i medlemsmassen?

– Fortsette deres viktige arbeid med politisk påvirkning rundt kulturtilbud for barn og unge i et likestilling- og mangfoldperspektiv.

Arbeide med rekruttering til læremassen og av studenter.

Jobbe med å skape språk og samtaler rundt det å snakke sammen. Det å snakke sammen og å tåle forskjeller samtidig som man styrker samholdet.

Jobbe med bevisstgjøring av medlemmer i opptakskomiteer rundt deres arbeid og hvordan man vurderer arbeid og kandidater til studieplasser.