Oslo Arkitektforening blir Balansekunst-medlem
– Det har i lang tid vært et fravær av diskusjon om temaene knyttet til likestilling og mangfold i arkitektbransjen, en sektor som tradisjonelt har vært svært mannsdominert, forteller Oslo Arkitektforening.
Balansekunst fortsetter å vokse og utgjør i dag et samarbeid mellom 91 organisasjoner og institusjoner fra det brede kunst- og kulturliv. Blant våre nyeste medlemmer er Oslo Arkitektforening (OAF). Som første medlem fra arkitekturfeltet, har vi tatt en prat med OAFs styreleder, Tone Selmer-Olsen, og leder av utvalg for likestilling og mangfold, Anna Aniksdal, om arbeidet for likestilling og mangfold i arkitektbransjen.
Hei og velkommen til Balansekunst, Tone og Anna! Vi gleder oss til å knytte tettere bånd med OAF og arkitektfeltet fremover. Hvilke typer utfordringer knyttet til likestilling og mangfold møter dere som arbeider med arkitektur?
– Først vil vi gjerne si at vi i Oslo Arkitektforening er stolte over å melde oss inn i Balansekunst, som første arkitektorganisasjon, og for å få satt større fokus på disse utfordringene!
Det har i lang tid vært et fravær av diskusjon om temaene knyttet til likestilling og mangfold i arkitektbransjen, en sektor som tradisjonelt har vært svært mannsdominert. Arkitektbransjen har derfor en lite etablert normkritisk kultur. Det er en utfordring både med tanke på å avdekke hvilke ulikheter og skjevheter som eksisterer – og se rom for endringer.
Vi opplever at vi arkitekter er en homogen gruppe, og at mange kommer fra samme kulturelle, geografiske og sosioøkonomiske bakgrunn. Med det risikerer vi at vi ikke lenger representerer det samfunnet vi skal tegne bygg og byer for.
– Det er også en utfordring at på tross av overvekt av kvinner ved landets arkitektutdanninger, er det fortsatt en tydelig tendens at menn dominerer toppstillingene. Arkitekturfaget har historisk hatt en kultur for å dyrke bildet av den enestående mesterarkitekten, mens realiteten er at arkitektur er et fag som utøves i samarbeid.
Det har samtidig vært en tradisjon for svært lange dager og utstrakt bruk av gratisarbeid, noe som er lite forenlig med moderne familieliv. Denne arbeidskulturen er også noe vi må adressere om vi ønsker en mer mangfoldig, moderne og likestilt bransje.
Hvilke tiltak mener dere kan fungere for å få endringer gjennomført i praksis?
– På organisasjonsnivå har vi et ansvar for å skape bevissthet om ulikheter, og samtidig bidra til å gi rom for arkitekter med ulike kjønn og fra et mangfold av bakgrunner. Dette jobber vi aktivt med i OAF. I tillegg til å etablere et eget utvalg for likestilling og mangfold har vi som mål å ha lik kjønnsrepresentasjon i alle råd, utvalg, og blant forelesere og paneldeltakere. Vi ser likevel at vi fortsatt har stort forbedringspotensial når det kommer til en mer mangfoldig representasjon – også innad.
Videre har vi forsøkt å iverksette umiddelbare tiltak, som å foreslå utvidelse av en mentorordning i Norske Arkitekters Landsforbund, samt etablering av et eget utvalg i OAF som jobber med dette temaet. Vi har også tro på at en bredere rekruttering til utdanningsinstitusjonene vil kunne bidra til bedre mangfold på sikt.
Når det gjelder bransjen som helhet tror vi det vil være nyttig å få samlet omfattende tall og data på hvor de mistenkte skjevhetene manifesterer seg, slik at vi har bedre kunnskapsgrunnlag å jobbe ut ifra.
– Dette jobber vi aktivt for å få iverksatt, og håper at bedre oversikt og mer kunnskap vil kunne gi grobunn for en mer levende debatt om temaet.
Er det noen saker som vil være ekstra viktig for Balansekunst å jobbe med fremover, nå som arkitektbransjen endelig er representert i medlemsmassen?
– Vi er glade for å få en støttespiller i arbeidet med å sette temaet på dagsorden. For å sørge for endringer trenger vi bedre kunnskapsgrunnlag, så verktøy for kartlegging og datainnsamling er viktig. Vi håper også medlemskapet vil både inspirere og forplikte. Vi jobber derfor også mot at flere organisasjoner og institusjoner fra arkitekturfeltet skal melde seg inn.