Høydepunkter fra lanseringen av Argumentasjonsguiden

Det ble delt mange gode tips og teknikker under debattkurset med Kamzy Gunaratnam. Foto: Photosbymambo

For å senke terskelen for å ta ordet og bli med i debatten, inviterte Balansekunst den 14. september til debattkurs og lansering av Argumentasjonsguiden på nye Deichmanske bibliotek i Oslo.

Det ble fullt hus da nærmere 50 personer møtte opp til lanseringen av den nye Argumentasjonsguiden. Guiden presenterer de vanligste innvendingene mot likestilling og mangfold i kulturlivet og gir en rekke konkrete argumenter som kan brukes til å besvare disse påstandene.

Til lanseringen kom også direktør i Kulturrådet Kristin Danielsen og lærer, skribent og samfunnsdebattant Mohamed Abdi, som holdt inspirasjonsinnlegg om det å ta sin plass i offentligheten og tørre å ta til orde for det man brenner for. Varaordfører i Oslo kommune Kamzy Gunaratnam snakket om debatteknikk og ledet kveldens debattkurs.

For å tilgjengeliggjøre arrangementet for flere enn de som kunne delta fysisk kan du se opptaket under. Debattkurset ble ikke strømmet.

Nedenfor kan du også lese et sammendrag av de tre innledernes kloke og inspirerende ord om det å ta ordet.

Her kan du lese og laste ned den nye Argumentasjonsguiden.

Ønsker du et fysisk eksemplar? Kom gjerne innom kontoret vårt på Sentralen i Øvre slottsgate 3 for et eksemplar eller flere. Vi kan også sende guiden i posten, mot at mottaker betaler porto. Send en e-post til sahra@balansekunstprosjektet for å avtale henting eller sending.

Muligheten til å påvirke

Kveldens første innleder var Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet og Balansekunsts «gudmor». Hun delte sine erfaringer med å ta ordet, og oppfordret flere til å si ja, før man tenker på konsekvensene.

Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet og Balansekunsts “gudmor”. Foto: Photosbymambo

– Å ta ordet, hvorfor er det så viktig? Hvorfor skal vi utsette oss for klamme hender og høy puls, slik jeg har nå, spurte Danielsen, som kunne fortelle publikum at muligheten til å påvirke og skape endring er det som for henne gjør det verdt å trosse frykten for å dumme seg ut.

– Ofte tenker vi at det er jo ikke så nøye hva jeg sier, sikkert ingen som hører på det uansett. Men det er utrolig hva folk får med seg når du tar ordet. Jeg har helt konkrete erfaringer med at å ta ordet kan gi resultater og påvirke både små og store ting.

For hadde det ikke vært for at Danielsen tok ordet i 2009, hadde kanskje ikke spiren som ble til Balansekunst blitt sådd. Danielsen jobbet den gangen som daglig leder i nyMusikk, landsforeningen for samtidsmusikk, og fikk en forespørsel om å holde et innlegg om «kvinner i musikken» til et innspillsmøte for den rødgrønne regjeringens Kulturløftet.

– Og da gjorde jeg som jeg av og til gjør. Jeg sa ja, og så tenkte jeg på konsekvensene etterpå. For jeg visste faktisk ikke hvordan jeg skulle gjøre det. Men jeg ba om hjelp og ringte rundt til andre musikkorganisasjoner.

Samtalene om kjønn og musikk mellom Danielsen og bransjekollegaene førte både til et politisk innlegg og dannelsen av Balansekunstnettverket.

– Jeg skal være veldig forsiktig med å ta æren for at Balansekunst finnes i dag, for det er alltid et lag av mennesker. Men fordi jeg tok ordet, sådde jeg spiren som ble til Balansekunst. Og det er jeg kjempestolt over. Endring kan skje hvis du tar ordet.

Mangfold og kvalitet

– Argumentasjonsguiden hadde vært veldig fin å ha da, i 2009. Det å ha noen gode argumenter og kunne vise til forskning og statistikk hjelper. For jeg har hørt de samme påstandene som utfordres i guiden, mange ganger. Min favoritt er «jeg tenker ikke på kjønn eller etnisitet, jeg tenker på kvalitet».

Det høres så fint ut å dra kvalitetskortet, men påstanden lekker som en sil.

– I Kulturrådet mener vi at mangfold er en forutsetning for kvalitet. For hvis du virkelig vil ha det aller beste, den ypperste kvaliteten, ja, da må du jo lete overalt.

– Jeg vet at jeg som hvit har noen fordeler og at Kulturrådet har noen biaser, bevisste og ubevisste. For at vi skal bli klar over disse, så trenger vi at mange tar ordet og forteller oss midt imot hvis vi gjør noe feil, og kommer med konstruktive innspill. For debatten blir bedre med flere stemmer.

På samme måte som at kunsten får høyere kvalitet av mangfold, så blir debatten veldig mye bedre hvis flere tør å ta ordet.

Antirasistisk nettroll

Neste taler ut denne kvelden var Mohamed Abdi, lærer, skribent, samfunnsdebattant og selverklært antirasistisk nettroll. Som mange andre begynte Abdi å ta ordet via sosiale medier, for å lufte sine tanker rundt rasisme- og islamdebatten, og etter hvert også andre likestillingsspørsmål.

– Det var fordi jeg følte at mange av de som uttalte seg offentlig om temaene sa så mye dumt. Litt arrogant kanskje, det å gå inn i en diskusjon med folk og si at de har for lite kunnskap om et emne, men mye av det som kom frem om blant annet islam var ikke riktig, så jeg måtte ut å korrigere.

Etter å ha deltatt i islamdebatten en stund, kunne Abdi fortelle at han ble lei, utslitt av nettroll og trengte en pause. Men engasjementet hans for å delta i samfunnsdebatten stoppet ikke av den grunn.

– De siste årene har jeg involvert meg i debatten om rasisme og mangfoldsarbeid, som jeg synes er veldig viktig. For når vi snakker om mangfold har det blitt en vane å snakke om mangfold som et mål i seg selv. Men målet er ikke å ha så og så mange mennesker som ser ut som meg til stede. Målet er å styrke kvaliteten ved å inkludere perspektiver vi kanskje ikke har lyttet til eller sett før, perspektiver som er viktige å ha med i offentligheten fordi de viser sider av samfunnet som ikke kommer frem.

Mohamed Abdi, lærer, skribent, samfunnsdebattant og selverklært nettroll. Foto: Photosbymambo.

Utfordre makta

I likhet med Kristin Danielsen, påpekte også Mohamed Abdi at han kjenner igjen mange av innvendingene mot likestilling og mangfold som blir utfordret i den nye Argumentasjonsguiden.

– Mange av påstandene fra guiden brukes av mennesker som er i posisjoner til å gjøre mangfoldsarbeid, som kan sette spor og fotavtrykk etter seg. Og utfordrer man de i maktposisjoner og deres argumenter, utfordrer man samtidig alle de andre menneskene som benytter seg av de samme argumentene, som for eksempel påstanden «jeg ser ikke hudfarge».

Spørsmålet er ikke hvorvidt du ser eller ikke ser hudfarge, spørsmålet er hvorvidt du ser andres perspektiver.

– En av mine favorittforfattere, old school-feministen Virginia Woolf, sa det best: Det mest interessante med historien om kvinners frigjøring er ikke selve historien kvinnefrigjøringen, men motstanden mot den. Og det kan man også si om motstanden man møter når man arbeider for mangfold, antirasisme, feminisme, skeives rettigheter og så videre. Du vil møte motstand, av den grove typen og av det subtile, passive slaget, som du ikke engang vet er motstand. Det viser Argumentasjonsguiden veldig godt. Fordi en del av motstanden er ikke nødvendigvis ondsinnet eller bevisst: «Jeg er fargeblind» eller «hvorfor skal bedriften ha universell utforming når vi ikke har noen i rullestol som jobber her?». Man ser ikke problemet fordi man ikke ønsker å se på det som et problem.

Hvordan bli en god debattant?

Kveldens siste innleder var Kamzy Gunaratnam, varaordfører i Oslo kommune. Hun delte sine erfaringer og tips til god debatteknikk med publikum, som oppvarming til debattkurset hun holdt etter lanseringen. Nedenfor har vi samlet Gunaratnams beste virkemidler for å bli en god taler og tips og triks til god debatt.

Kamzy Gunaratnam, varaordfører i Oslo kommune. Foto: Photosbymambo.

Virkemidler for å bli en god taler

Bruk følelser. Folk husker ofte hva de følte da du snakket, mer enn hva du faktisk sa. Derfor må du formidle følelsene dine på en verbal og detaljert måte, slik at de som hører på deg føler det du føler.
Du må være unik og ikke være redd for å skille deg ut fra mengden, særlig hvis det er mange andre som også snakker.
Historier er kjempeviktige. Det kan folk relatere seg til og gjør det lettere å huske, selv om man kanskje bare husker egne erfaringer som ligner.
Kroppen er viktig. Både å bruke og ikke å bruke. Har du en sterk stemme, kan det være bra å ikke bruke kroppen, for andre kan det bli monotont. En bevissthet mellom budskap og kroppsspråk er noe man må føle seg frem på. Hvordan fungerer det for deg og hvordan appellerer det til publikum?
Ansiktet er det viktigste. Ansiktet er ikke som kroppen, det må alltid brukes. Er du trist, vis at du er lei deg. Er du glad, vis at du er glad. Er du såret eller indignert, vis det. For det aller viktigste er at folk må føle det du føler, og hvis de ikke føler det du føler så kan de heller ikke forstå budskapet ditt.

Tips og triks til god debatt

Pugg fakta, det kan aldri slå feil.
Ha «one-liners». Du må kunne si budskapet ditt på én setning. Dette er vanskelig, men kjempeviktig for at folk skal lytte til det du sier. Skriv gjerne ned setningen for å huske den.
Ta tida når du øver. Ofte tar det lenger tid å snakke høyt enn å lese det inni deg.
Gå inn i debatt med maks to hovedpoeng. Da vet du hva du skal svare. Dette er ikke et politikertriks, men et godt virkemiddel for å få gjennomslag for det du tror på.
Du skal motbevise publikum, ikke motdebattanten. Snakk derfor til publikum. Du kan disse motdebattanten overfor publikum, men ikke vedkommende i seg selv.
Husk blikkontakt med publikum.
Det første ordet du får må starte offensivt. Da blir ordstyrer nødt til å følge det du har sagt. Og når du setter premisset for debatten, bør det være saken du har lyst til å forandre.
Lytt til motstanderen. Selv om du har forberedt deg på forhånd er det viktig å kunne vise til hva som blir sagt underveis.
Ha gjerne allierte i salen som kan starte applaus eller sette i gang latter.