Black Box teater: – Stas at vi har gjort oss fortjent til et slikt viktig merke!

Siden 1985 har Oslo-baserte Black Box teater produsert og presentert internasjonal og norsk samtidsscenekunst. Nå mottar teateret Balansemerket.

Vi har tatt en prat med programdramaturg Elin Amundsen Grinaker, som forteller om prosessen og om hvilke trygghetsskapende tiltak Black Box teater har utviklet.

Foto: Istvan Virag.

– Gratulerer så mye med Balansemerket!

– Tusen takk! Det er stas at vi har gjort oss fortjent til et slikt viktig merke. 

– Vil du si noe om hvorfor dere valgte å ta merket?

– Black Box teater programmerer fra et interseksjonelt perspektiv. Derfor er det avgjørende at det er en god kultur på huset hvor alle kan jobbe og skape i rom hvor vi har tillit til hverandre. 

– Et trygt rom er ikke ubevegelig, noe som ikke kan bli utrygt igjen. Derfor kreves det en åpen dialog hvor vi jobber aktivt med tillitsrom som er trygge å jobbe i. 

– Balansemerket er en god måte å sørge for en kontinuitet i dette arbeidet, fordi det inkluderer alle ansatte i bevisstgjørende kurs, i tillegg til at alle avdelinger er med på å undersøke risikoområder og å utarbeide tiltak. I tillegg er jo Balansemerket noe man skal gjøre seg fortjent til annethvert år, så vi må jobbe kontinuerlig med antidiskriminerende kulturer på arbeidsplassen. 

– Hvilke tiltak har dere utarbeidet?

– Vi har tydeliggjort hvordan man kan varsle, og har bestemt at det er valgfritt hvem av de ansatte på huset man kan varsle til. Vi har et avsnitt om nulltoleranse for diskriminering i alle kontrakter, og vi utarbeider nå et vedlegg som synliggjør varslingsrutinene våre. 

– Vi har allerede innarbeidede rutiner for hvordan vi møter situasjoner som kan oppleves ubehagelig for gjestene våre. 

– Ettersom vi er et programmerende teater og dermed er et hus som brukes av både fast ansatte, frilansere, gjestende kunstnere og kompanier i tillegg til publikum, har vi hengt opp skilt hvor det står hvor man kan henvende seg om man opplever noe ubehagelig. Synlighet er viktig, både som veiviser for de som trenger noen å snakke med, men også for å vise hva slags standard vi vil ha på teateret. 

– Fine tiltak! Hvordan opplevde dere prosessen med å ta merket?

– Dette var en veldig lærerik prosess! Som programmerende teater er vi vert for mange kunstnere og kompanier i løpet av et år. Men vi har ikke juridisk ansvar for de gjestende kunstnerne, ettersom det ligger hos lederen for hvert enkelt prosjekt eller kompani. Vi brukte tid på å finne ut hvordan vi kan jobbe med risikovurdering og tiltak for både de fast ansatte, frilanserne og de gjestende kunstnere, og har endt opp med at det er grader av hvor mye vi kan gå inn i ulike problemstiller ut fra hvem som sitter med det juridiske ansvaret. Men uansett hvem som har ansvaret, så kan man snakke med oss, og vi kan henvise videre i tilfeller hvor vi ikke kan gjøre den interne etterforskningen. 

– Det var også interessant å følge kursene som Balansekunst har på sine sider. De er enkle og har et inviterende språk som gjør det lett å snakke om temaer som kan være krevende. 

– Hvor går veien videre, nå som dere har fått Balansemerket?

– Vi fortsetter å jobbe med tiltak som ennå ikke er igangsatt, og vi lar samtalen om trygging av rom og anti-diskriminerende arbeid fortsette. Vi er et team som er vant til å tenke interseksjonelt, så samtalene om disse temaene er livlige og inspirerende. 

– Å holde samtalen åpen og levende er viktig og en god måte å unngå ukultur. Det er ikke noe som heter fix ferdig når det handler om relasjoner mellom folk, det er et pågående arbeid. 

Er virksomheten din interessert i å ta Balansemerket, eller ønsker du informasjon om ordningen? Ta kontakt med prosjektleder Eivind Breilid på eivind@balansekunstprosjektet.no.