Skeivt kulturår 2022: – Skal du være med på festen, må du bli med på kampen!

Synstolkning: Seks tegnede hender ved siden av hverandre, på en hvit bakgrunn. Hendene består av ulike felter med foskjellige farger, som fungerer som en referanse til regnbueflagget. De seks hendene gestikulerer på hver sin måte: Hånden lengst til venstre er en knyttet neve. Den neste viser et peace- eller victory-tegn, ved å holde langfingeren og pekefingeren opp. Den tredje viser langfingeren. Den fjerde viser I-love-you-tegnet, ved å holde lillefingeren, pekefingeren og tommelen opp. Den fjerde viser tegnet for ok eller bra, ved å forme en runding med tommelen og pekefingeren, og la de andre fingrene peke opp. Hånden lengst til høyre peker oppover. Rundt hendene er små fargerike rundinger og firkanter, som gir et spraglete og konfetti-aktig preg til illustrasjonen.

Hva er skeiv kunst? Begrepet skeiv kan brukes i beskrivelse av kunst og kultur, men det er også en identitet, og en likestillingskamp. Hvordan programmere skeivt på en god måte? Hvilke fallgruver finnes og hvordan unngå dem?

Når Skeivt kulturår 2022 går av stabelen, håper vi det vil skje med et bredt mangfold av kulturaktører med på laget. Derfor samarbeider JM Norway og Balansekunst for å samle informasjon om interesserte enkeltpersoner og institusjoner, og å gi disse en mulighet til å finne sammen om felles prosjekter. Nylig publiserte vi en liste med aktører som ønsker å bidra under Skeivt kulturår. Fredag 4. juni arrangerte vi et åpent planleggingsmøte om Skeivt kulturår.

Under møtet fikk deltakerne mulighet til å dele ideer til markeringen. I tillegg bidro Rosa Taslimi, Agnete Eilertsen og Ann-Christin Kongsness med erfaringer og perspektiver som er nyttige å ha med seg i programmering og kuratering av skeiv kunst og kultur.

Det skeive som kritikk av det etablerte

Kongsness delte erfaringer fra samtalerekka Skeiv dansekunst, som hun var med på å arrangere under Oslo Pride i 2018. Gjennom prosjektet ble skeiv dansekunst som begrep lansert, for å synliggjøre måten dansekunstnere tematiserer kjønnsuttrykk og seksualitet i sine kunstnerskap.

Samtalene ble godt dokumentert, og videooppttak av alle samtalene finnes på Skeiv dansekunsts nettsider, og hos Skeivt arkiv og Riksarkivet. At samtalene skulle dokumenteres var et viktig aspekt ved prosjektet.

– Dansekunst og skeiv kultur har en felles utfordring i stor mangel på dokumentasjon. Håpet vårt var at fokuset på dokumentasjon skulle bidra med et referansegrunnlag som andre kan ta i bruk for videre utforskning, både utøvende, skapende og teoretisk, fortalte Kongsness.

Et av målene med samtalene var å synliggjøre mangfoldet av måter å forholde seg til det skeive på, og hvordan ulike tilnærminger påvirker møter med publikum. Å fremme eksplisitt skeiv tematikk sto helt sentralt i noen av dansekunstnernes virke. Andre hadde kun jobbet med temaet innenfor enkeltprosjekter eller samarbeidskonstellasjoner. For noen var dansen en måte å uttrykke seg på i tråd med egen identitet, mens for andre dreide det seg heller om estetiske og filosofiske preferanser.

Hva som ligger i definisjonen skeiv ble også diskutert gjennom samtalerekka Skeiv dansekunst:

– Det skeive lar seg i grunn ikke definere, men fungerer snarere som en kritikk av all etablert identitet, poengterte Kongsness.

Hvem er Skeivt kulturår for?

At skeiv kultur og skeive identiteter ikke er ensartede, var også et av Rosa Taslimis poenger. Hun står bak klubbkonseptet Sweetcheeksxyou, som har til hensikt å skape en arena for et mangfold av skeive identiteter. Det er viktig å være bevisst på hvordan enkelte grupper av skeive kan føle seg på siden også innenfor skeive miljøer, og at ikke alle former for skeiv programmering oppleves som inkluderende for alle skeive. Dette kan blant annet gjelde de av oss som har flere minoritetsidentiteter. Her vil det være viktig å tenke på mangfoldig representasjon i programmering, samtidig som at Taslimi understreket hvordan det å selv skape og definere sine egne arenaer kan være myndiggjørende for minoriteter innenfor minoriteten.

Ofte presenteres skeiv tematikk med fokus på utfordringene, og man kan skape et elendighetsbilde. Er målet først og frem å utdanne majoriteten? Eller er målet å skape en arena for skeive? Taslimi oppfordrer til at et grunnleggende spørsmål for programmering til Skeivt kulturår bør være: hvem er dette for?

Interseksjonelle perspektiver anerkjenner at flere ulike diskrimineringsgrunnlag ofte samhandler. Gjennom sitt innlegg løftet Taslimi fram betydningen av å være bevisst på flere undertrykkende strukturer og aktuelle likestillingskamper samtidig.

– Skal man markere Pride, bør man også ta kampen for Black Lives Matter og Fri Palestina, sier Taslimi.

Hun minner om at selv om Pride og Skeivt kulturår er en feiring og markering, er dette i brunn og grunn en kamp for lhbtq+-personers rettigheter.

– Skal du være med på festen, må du bli med på kampen også!

Å unngå skeiv appropriering

Agnete Eilertsen har skrevet Phd om hvordan norske, tilsynelatende heterofile og cis-kjønnede pop-artister inkluderer skeive elementer i måten de bygger sitt artist-image. Mens å fremme skeive kulturuttrykk kan ha positive sider, poengterer Eilertsen forskjellen i å kunne velge å gå inn og ut av en skeiv rolle, og å være en skeiv kunstner som i mindre grad velger selv når en ønsker å leke med et skeivt uttrykk eller skeive referanser. Skeivheten som framvises har ikke nødvendig vis en politisk brodd, men er snarere et verktøy for å framstå som edgy og kul.

For ikke-skeive aktører er det viktig å være bevisst makten som ligger i fritt å kunne velge grad av skeiv framtoning ut ifra kontekst. Selv om tanken bak kan være å synliggjøre at en er en alliert i skeives likestillingskamp, er det viktig å tenke over hvorvidt en er en tydelig alliert i alle situasjoner:

– Er jeg en alliert også når det medfører fare for at andre ser meg i et mer negativt lys? Er jeg alliert alle år, eller bare når det er Skeivt kulturår? er spørsmål Eilertsen mener det er viktig at vi stiller oss.

Under møtet listet Eilertsen opp fire fallgruver ikke-skeive kulturaktører bør være bevisste på for å unngå skeiv appropriering:

1. Gå til kilden og sørg for riktig representasjon: Skal man arrangere et dragshow, bruk ekte dragartister. Skal man ha en paneldebatt om mangfold i kulturlivet, sørg for at panelet representerer mangfoldet. 

2. Husk å kreditere opphavet. Vis at dere kjenner til, og har respekt for, historien. 

3. Prøv å inkorporere det skeive perspektivet i hele arrangementet. Ikke bare book en skeiv artist og så si dere ferdig. Hvordan kan infrastrukturen i hele arrangementet legge til rette for alle typer mennesker? 

4. Søk råd fra folk som definerer seg som skeive og som derfor sannsynligvis har kjent på problemstillinger en som streit ikke har tenkt over. La dere belære.

PS: Det er fremdeles mulig å melde seg på lista over aktører som er interessert i å markere Skeivt kulturår! Bruk dette skjemaet, eller send en mail til eivind@balansekunstprosjektet.no for å bli en del av lista