Misforstått skepsis i bokbransjen
En av fire unge kvinner i bokbransjen har opplevd seksuell trakassering. Likevel er mange skeptiske til retningslinjer og varslingsrutiner.
– Man kan mene hva man vil, men å ha varslingsrutiner på arbeidsplassen er lovpålagt etter arbeidsmiljøloven, opplyser Siri Haugan Holden i Balansekunst.
Bildebeskrivelse: Portrettbilde av leder i Balansekunst, Siri Haugan holden. Hun har blondt hår med lugg, ser direkte inn i kamera og smiler.
Foto: Mona Lindseth
En kartlegging av omfanget av seksuell trakassering i bokbransjen, gjort i 2021, avdekket et sterkt behov for å jobbe forebyggende og holdningsskapende i feltet. I alt hadde 29 prosent av respondentene opplevd uønsket adferd. Blant unge kvinner oppgir en av fire at de har opplevd uønskede kommentarer med seksuelt innhold i løpet av de siste to årene.
Bransjen melder om få faste ansettelser og en arbeidskultur preget av frilansarbeid og nettverksbaserte jobbmuligheter med svakt stillingsvern og høyt konkurransepreg, noe som kan gjøre det svært vanskelig å sette grenser, eller varsle om kritikkverdige forhold.
– Mangel på fast arbeidsgiver kan skape situasjoner hvor det er uklart hvem man skal varsle til, og hvordan oppdragsgivere skal løse saker. De tette relasjonene og de ujevne maktforholdene i bokbransjen skaper store risikoer for uønsket adferd, sier Holden.
Ti organisasjoner i litteraturfeltet har sammen utviklet retningslinjer og varslingsrutiner mot trakassering i bransjen. I tillegg tilbyr Balansekunst, foreningen for et likestilt og mangfoldig kulturliv, en gratis juridisk rådgivningstjeneste for folk som har opplevd eller vært vitne til trakassering i feltet, et tiltak for å styrke arbeidstakeres vern mot diskriminering og trakassering.
Barnslige retningslinjer
Kritikerne mener at retningslinjer er både barnslig og en trussel mot kunstnerisk frihet. Leder av Litteraturhuset i Bergen, Kristin Helle-Valle, kaller retningslinjene barnslige, og sier til Aftenposten at “vi er ingen ungdomsklubb”.
– Man kan mene så mangt om retningslinjer på arbeidsplassen, men lovverket stiller noen tydelige krav. Virksomheter med over fem ansatte har plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling, sier Holden.
De som bekymrer seg for at retningslinjene fører til begrensninger, kan snu tankesettet, mener organisasjonene bak tiltaket. Målet med disse tiltakene er å skape en tryggere kultur for å kunne gi tilbakemeldinger når man opplever noe som ikke er bra på jobb, enten det er små ting eller mer alvorlige saker. Det skaper et bedre ytringsrom, mener de.
– Mange ser ut til å tro at varslingsrutinenes mål er at hoder skal rulle, men om man leser den foreslåtte malen for varsling vil man se at dialog med alle parter og ivaretakelse av både varsler og omvarslede er sentralt. For den utsatte er det viktig å oppleve å bli tatt på alvor. Ofte vil det være nok at den som har trakassert får en muntlig tilbakemelding fra leder. En ryddig prosess gir også den som har tråkket feil mulighet til å ta ansvar og man kan lukke saker og gå videre, sier Holden.
Fakta:
Arbeidsmiljøloven stiller krav til det psykososiale arbeidsmiljøet (§ 4-3-3), og virksomheter med over fem ansatte har plikt til å utarbeide rutiner for intern varsling (§ 2 A-6). Også forarbeidene til Likestillings- og diskrimineringsloven oppfordrer til retningslinjer og varslingsrutiner i alle virksomheter.
Etter Likestillings- og diskrimineringsloven, har arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoners ansvar for å forebygge og søke å hindre trakassering og seksuell trakassering, og fremme likestilling.
Foreningen Balansekunst er et samarbeid mellom over 130 norske kunst- og kulturorganisasjoner som jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv.