DansiT: — Vi håper å kunne fortsette å jobbe for at dansen skal føles trygg for alle.

Hvem er mottakerne av Balansepotten, og hva driver deres prosjekter? Vi tok en prat med Betty Nilsen og Ingeborg Sanders ved DansiT, som fikk støtte fra Balansepotten til sitt prosjekt “Tilgjengelig gjøring”.

Foto: Dansit

— For de som ikke kjenner dere, hva er DansiT?

— DansiT er et koreografisk senter som ble etablert som medlemsorganisasjon i 2001, med egne lokaler og en voksende drift fra 2009. Vi tilbyr residens og co-produksjon, produserer egne koreografiske utviklingsprosjekter og drifter kompaniene Danselaboratoriet og Danseteateret. DansiT tar også imot gjestespill, arrangerer Multiplié dansefestival, er partner i turnénettverket Dansenett Norge, presenterer dansefilm og inngår i ulike former for samarbeidsprosjekter. Vi er opptatt av at flest mulig skal få tilgang og nærhet til dans og koreografi.

– Vårt formål er å styrke og utvikle mulighetene for produksjon, visning og undervisning av dansekunst, samt fremme kunstformens posisjon. Ingeborg er kuraterende produsent og produksjonsansvarlig, og Betty er kreativ produsent og tilgangskoordinator.

– Hvilke type utfordringer knyttet til likestilling og mangfold møter dere som jobber i deres bransje/dansefeltet?

– Det er mange normer rundt dansens estetikk og hvordan en dansekropp skal være. Vi vet jo alle hvordan en ballettdanser tradisjonelt “skal se ut”. Dansen har i alle år hatt skjeletter i skapet når det gjelder kroppsnormer.

– Dans er i utgangspunktet én av de mest tilgjengelige kunstformene som finnes. Alle har en kropp og kan føle rytme. Likevel finnes det jo ganske mange barrierer. Hvem er det som kan profesjonalisere seg innenfor dans? Hvem føler at dans er relevant for dem, og hvem har tilgang på dans som publikummer? 

– Etter Metoo skjedde det store endringer i bransjen. Man har snakket mye både om kroppspress, men også om maktforhold og språkbruk. Vi håper å kunne fortsette å jobbe for at dansen skal føles trygg for alle. 

— Balansepotten støtter prosjekter som bidrar til et mer likestilt og mangfoldig kulturliv. Hvordan vil deres prosjekt bidra til dette?

– Vi ønsker å bli enda bedre på tilgjengeliggjøring av dansekunst. At alle skal kunne føle at de hører hjemme i publikum, og som deltakere i feltet. "Tilgjengelig gjøring" handler om å gjøre programmet vårt mer tilgjengelig for de med helt eller delvis nedsatt syn. I løpet av de to siste sesongene våre har vi tilbudt flere synstolkede forestillinger og aktiviteter, og gjennomført konseptet berøringsvisning i samarbeid med ulike kompanier. Nå skal vi sammen med en arbeidsgruppe bestående av publikummere, utøvere og andre interesserte med svært ulik erfaring og kompetanse på dette området, evaluere tilbudet gjennom vårsesongen. Vi vet at vi ikke er eksperter enda, og at vi trenger innspill og refleksjoner fra de som benytter seg av tilbudet. 

– Kanskje kan vi med dette prosjektet inspirere andre til å lære seg å synstolke, slik at det blir et rikere tilbud for kunstinteresserte med synsnedsettelser. 

– Mange tenker kanskje at dette er veldig komplisert, men vår erfaring er at det ikke nødvendigvis trenger å være det. Man må bare tenke godt igjennom hvordan man jobber med tilgjengeliggjøring, få kontakt med mennesker og invitere dem inn. Også må man lytte til dem, og være villig til å gjøre endringer. 

– Hva blir planene etter at dere har gjennomført prosjektet deres?

– Å fortsette med å utvikle tilbudet. Vi vil dele kompetansen vår og engasjere flere dansekunstnere. Ikke minst vil vi skape arbeidsplasser for dansekunstnere og folk som jobber med dansekunst.

Foto: Arne Haugen

Har du eller din organisasjon idéer som trenger økonomisk støtte for å bli realisert? Balansepotten 2024 er nå åpen for søknader. Søk innen fristen 22. april 2024!