Balansekunst i Morgenbladet: Kulturlivets trange styrebord

Hvordan kan kulturlivet speile hele befolkningen når befolkningen ikke gjenspeiles i virksomhetenes styrer? 

I disse dager jobber landets valgkomiteer iherdig for å finne kandidater med kompetanse, relevant nettverk og engasjement for virksomhetens arbeid. Valgkomiteene har et viktig oppdrag for å finne et godt sammensatt styre som skal sikre forsvarlig drift. 

Dessverre vet vi at det er trangt rundt mange styrebord, og at plassen sjeldent gis til personer med innvandrerbakgrunn. Kun 6,2 prosent av de som sitter i styrene i kultursektoren er innvandrere, ifølge tall fra 2023. I 2019 skrev Klassekampens at kun to av 98 styremedlemmer ved de største, statlig finansierte kulturinstitusjonene har ikke-vestlig bakgrunn. 

Hvordan skal kulturlivet skape et tilbud til hele befolkningen hvis ikke befolkningen gjenspeiles i styrene? 

Tryggere arbeidsliv 

For å nå ut til flere publikumsgrupper, er det en fordel å ha styremedlemmer med kjennskap til ulike grupper i samfunnet. Et mangfoldig styre gir et bedre beslutningsgrunnlag og gjør det lettere å se saker fra flere sider. 

Større mangfold i lederroller og styrer bidrar til et tryggere arbeidsliv for kulturarbeidere med minoritetsidentiteter. Det er lettere for de av oss som er i mindretall å varsle om ukultur, trakassering og diskriminering dersom man møter noen som har kjennskap til hvordan det er å tilhøre en minoritet.

Et argument mot mangfoldsbevisst rekruttering, er at kandidatenes profesjonelle erfaring og kompetanse er det eneste relevante. Problemet er at man på denne måten ikke anerkjenner at mangfold og erfaring fra levd liv kan være kompetanse. Da går man glipp av nye perspektiver og nyttige ideer. 

Nye perspektiver

Realiteten er at vi liker å omgås mennesker som deler våre meninger, og har samme preferanser som oss. Om vi ikke er bevisst vår bias, er vi med på å skape homogene sirkler som reproduserer seg selv og sine perspektiver. Når de samme gruppene får definere kunstnerisk kvalitet og kompetanse, går vi glipp av nyskapende kunst, og får et kulturliv med mindre mangfoldig uttrykk.

Med større mangfold, nye perspektiver og meninger i kulturvirksomhetenes styrer, vil vi få et tryggere og rikere kulturliv, som i større grad gjenspeiler befolkningen. Vi oppfordrer alle valgkomiteer til å anerkjenne mangfoldskompetanse som reell kompetanse, og se utenfor sitt eget nettverk i arbeidet med å finne mulige styrekandidater.

Kulturlivet trenger strukturelle endringer for å bli mer mangfoldig og likestilt, og vi må begynne på toppen.