Ordliste

Kampen for likestilling og mangfold er vårt felles ansvar. Å være en alliert handler om å engasjere seg mot diskriminering som ikke rammer en selv.

Alliering er et verb: det er gjennom handling man viser seg som en alliert. Å erklære seg en alliert uten å faktisk bidra til endring, har lite for seg. Å være en alliert innebærer å lytte, å lære og avlære, å reflektere over egen posisjon, makt og privilegier, å være obs på egen bias, og å bidra til endring.

Si ifra når du er vitne til fordommer. Ikke le med på kjipe vitser. Ta samtaler og diskusjoner for å utfordre normer, og motvirke diskriminerende tankesett. Ta initiativ til likestillings- og mangfoldsarbeid. Slik skapes endring!

Bias er ubevisste fordommer, forutinntattheter eller tankefeil vi alle bærer med oss. Vi liker gjerne å tro at vi behandler alle mennesker rettferdig, men en rekke studier viser at de fleste av oss har en slags ubevisst forutinntatthet i hvordan vi oppfatter mennesker ut ifra kjønn, etnisitet, funksjonsevne, alder, seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kroppstørrelse – med mer. Stereotypier, fordommer og forestillinger som vi tar avstand fra i våre bevisste tanker, kan likevel påvirke hvordan vi ubevisst oppfatter og møter andre mennesker – altså uten at vi er klar over det selv.

Vi kan kalle det ubevisste fordommer, men det kan også være snakk om en ubevisst dragning mot det kjente. Vi dras ofte mot folk som likner oss selv. Vi ønsker å snakke med, samarbeide med, bekrefte og søke bekreftelse blant personer som likner oss selv, for eksempel personer med samme kjønn, kulturell og økonomisk bakgrunn som oss selv.

Problemet med dette er bare at vi samtidig ubevisst velger bort andre og vier mindre tid til å snakke med og bekrefte personer som er annerledes enn oss selv. Slik reproduseres sosiale sirkler og maktforhold – spesielt i en nettverksbasert bransje som kulturlivet.

Ved å reflektere over egen bias kan vi ta bevisst grep for en mer åpen bransje.

Begrepene dekolonisering eller avkolonisering anerkjenner at dagens samfunn er preget av vår kolonihistorie. Dekolonisering handler om å identifisere og endre på tankemåter som har rot i kolonitidens maktforhold.

Hva som regnes som kunstnerisk kvalitet i dag har røtter i en historie der europeisk kultur har blitt ansett som overlegen. Å dekolonisere kunsten handler om å forsøke å fri seg fra et vestlig blikk når vi vurderer kunst. Det handler om å stille spørsmålstegn ved vaner og smak, og avdekke og reflektere over hvilke ståsteder som får definere hvilke kunstformer som får status og penger. Hvilken plass har samisk kunst i den kunstneriske kanon? Hvordan defineres musikksjangeren "urban" og hvem omtales som "urbanartister"? Hva regnes som høykultur, og er andre kunstformer mindre høyverdige?

Det er ikke lov med usaklig forskjellsbehandling basert på:

kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver.

Hvis man behandler noen annerledes basert på disse kjennetegnene, og det ikke har en saklig grunn, da er det diskriminering.

Diskriminering kommer i mange former og inkluderer handlinger, ytringer eller unnlatelser.

Hvis man sier «rullestolbrukere kan ikke jobbe i denne kontorjobben», uten at det er noe saklig grunn for å si det, da er det direkte og helt åpenbar diskriminering.

Diskriminering kan også skje på en indirekte måte ved en tilsynelatende nøytral bestemmelse vil ekskludere noen. Hvis man uten saklig grunn skriver “krav om god helse” i en stillingsannonse, kan det være snakk om indirekte diskriminering av bevegelseshemmede eller kronisk syke. En uniformregel om at det er ikke er lov med religiøse symboler vil ekskludere personer med hijab eller turban. Selv om regelen gjelder for alle skaper den i praksis forskjellsbehandling.

Hvis man ikke har en saklig grunn for bestemmelser som ekskluderer noen grupper, er det diskriminering.

Diskrimineringsloven stiller ikke krav om hensikt. Det betyr at man kan gjøre seg skyldig i diskriminering uten at man har ment det.

Eksotifisering er når personer som tilhører en minoritet blir redusert til en stereotypisk karikatur. Det kan handle om at majoritetspersoner synes trekk ved minoriteters liv, kultur eller utseende er rart og spennende – ikke på en respektfull måte, men snarere på en nedlatende vis.

Eksotifisering forbindes gjerne med et hvitt, rasistisk blikk på ikke-europeiske kulturer og mennesker, av og til med sexistiske undertoner. Men alle minoriteter kan utsettes for eksotifisering.

Begrepet flerkulturell beskriver personer som har bakgrunn fra flere kulturer, for eksempel folk som har innvandret, barn av innvandrere eller foreldre med ulik etnisk bakgrunn, eller personer med urfolksbakgrunn.

Begreper som flerkulturell, innvandrerbakgrunn, synlig minoritetsetnisk og melaninrik brukes ofte litt om hverandre. Det kan være nyttig å skille mellom flerkulturell som et samlebegrep for alle med tilhørighet til mer enn majoritetskulturen, og for eksempel melaninrik eller synlig minoritetsetnisk. En samisk person, en person med familie fra Polen, en person med thailandsk mor og en person med foreldre fra Gambia kan alle regnes som flerkulturelle, og kan ha noen erfaringer til felles. De vil samtidig kunne møte ulike former for fordommer – eksempelvis samehets, fordommer mot øst-europeere, anti-asiatisk rasisme og anti-svart rasisme. I noen settinger kan det derfor være relevant å bruke mer presise begreper enn ‘flerkulturell’ for å synliggjøre ulike erfaringer i den store gruppen flerkulturelle. Slike likheter og forskjeller er det også nyttig å være bevisst på i arbeid med representasjon og mangfold.

“Jeg har alltid funksjonsnedsettelse, og funksjonshemmet er jeg av og til”, forklarer forfatter Bjørn Hatterud. At han har smerter og redusert bevegelighet i bena er en funksjonsnedsettelse, men hvorvidt han er funksjonshemmet kommer an på hvordan rom og aktiviteter er organisert – om han blir hindret av terskler og trappetrinn som er for høye og om det finnes heis eller ikke.

Funksjonshemning oppstår når det er et gap mellom et individs forutsetninger – enten fysiske, kognitive eller psykososiale, og omgivelsenes utforming eller krav.

Kanskje er ikke et backstage-område tilgjengelig for rullestol, eller informasjon ikke tilgjengelig for personer med nedsatt syn eller hørsel?

I et samfunn med bedre tilgjengelighet vil funksjonshemmede møte færre barrierer, og dermed være mindre hindret og hemmet fra å delta på like premisser som andre.

Vi mennesker er forskjellige, med forskjellige kroppslige, sensoriske, kognitive og psykososiale tilstander, både synlige og usynlige. Å jobbe for funksjonsmangfold handler om å synliggjøre dette mangfoldet og legge til rette for at alle kan delta. Det innebærer å bygge ned funksjonshemmende barrierer, både fysiske barrierer og manglende tilgjengelighet, men også sosiale barrierer i form av fordommer og stereotypier som rammer funksjonshemmede.

Hersketeknikker viser til en type oppførsel som, enten bevisst eller ubevisst, undergraver andre og får folk til å føle seg dumme.

Det er typisk for hersketeknikker at man ikke kan eller ikke klarer å ta igjen. Når vi blir utsatt for hersketeknikker blir vi usikre, og skjønner ofte ikke helt hva som skjer. Den dumme følelsen kommer snikende i ettertid.

Hersketeknikker kan ramme alle, men makt er et viktig stikkord. Hersketeknikker blir mer effektive når noen med makt utøver dem.

Begrepet ble popularisert av Berit Ås. Hun tok i bruk begrepet hersketeknikker i boka "Kvinner i alle land. Håndbok i frigjøring", utgitt i 1981. Ordet ble et viktig likestillingsverktøy.

Berit Ås presenterte fem kategorier av hersketeknikker

• Usynliggjøring
  Å bli ignorert på møter, å ikke bli lyttet til, folk svarer deg ikke på mail, eller responderer ikke på det du sier, du blir ikke involvert eller forespurt i avgjørelser. Kan også handle om at dine evner eller din kompetanse blir usynliggjort ved at du blir undervurdert eller opplever en nedlatende tone.

• Latterliggjøring
  Når dine forslag og bidrag blir møtt med latter, spydigheter eller vitsing. Det kan dreie seg om vitsing på din bekostning, for eksempel gjennom spøkefulle og nedsettende kallenavn. Latterliggjøring kan også ta form av blottstilling av manglende kunnskap.
  

• Tilbakeholdelse av informasjon
  Når viktig informasjon gis og fås i uformelle nettverk som ikke er like tilgjengelig for alle. Eksempelvis dersom noen på arbeidsplassen går på pub etter jobb, eller at viktig informasjon deles i garderoben eller rundt et lunsjbord som ikke alle inviteres til.

• Dobbel straff
  Damned if you do, damned if you don’t. Uansett hva du gjør blir det feil. I boka bruker Berit Ås morsrollen som eksempel: Mødre som jobber overtid blir kritisert for å ikke være sammen med barna sine. Når de går tidlig fra jobb for å hente i barnehagen møter de kritikk for å ikke bidra nok på jobb.

• Påføring av skyld og skam
  Når innsatsen eller forslagene dine blir kritisert på en måte som påfører skam, eller hvis du får skylden for noe på urettferdig vis.

Hersketeknikk har gjennom årenes løp blitt et gjengs begrep i det norske språk, og brukes som samlebegrep for en rekke debattgrep og teknikker, utover de opprinnelige fem kategoriene.

Sjekk ut:
Balansekunst har et nettkurs om hersketeknikker.

Interseksjonalitet er et perspektiv som brukes for å se på krysninger av ulike identiteter som for eksempel kjønn, seksualitet, etnisitet, klasse, religion og funksjonsevne, og hvordan disse samvirker og påvirker folks handlingsrom og muligheter.

For eksempel, som skeiv kvinne kan man møte andre former for diskriminering enn man møter som heterofil kvinne, og som melaninrik kvinne eller som funksjonshemmet kvinne kan man igjen møte andre typer diskriminering.

Å ha et interseksjonelt perspektiv handler om å snakke om for eksempel kvinner på en måte som inkluderer mange ulike kvinners erfaringer – ikke bare majoritetskvinner, men kvinner med ulik hudfarge, religion, klassebakgrunn, kropp, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, alder og mye mer.

Ofte kan ulike former for diskriminering samvirke, slik at man ikke bare møter, for eksempel, rasisme pluss sexisme, men snarere egne uttrykk for rasisme og sexisme som samvirker.

Ordet kommer at intersection på engelsk, som betyr kryss eller krysning.

Kjønns- og seksualitetsmangfold er en romslig samlebetegnelse som synliggjør hvordan alle mennesker opplever og uttrykker kjønn og seksualitet på ulike måter. Å jobbe for kjønns- og seksualitetsmangfold handler om å motvirke begrensende normer og stereotypier knyttet til kjønn og seksualitet.

Kjønnsmangfold er et perspektiv som står i kontrast til tokjønnsnormen, og understreker at det finnes et mangfold ulike kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter. Det finnes veldig mange måter å være kvinne på, veldig mange måter å være mann på, og det finnes også mange måter å være på som bryter med forventninger til kjønn – trans eller cis, maskulin, feminin eller androgyn, eller en god variasjon.

Seksualitetsmangfold viser til mangfoldet av ulike seksuelle orienteringer, eksempelvis bifil, heterofil, homofil, lesbisk, panfil, aseksuell, skeiv. Begrepet peker også på et bredt mangfold av ulike romantiske og seksuelle praksiser, tenningsmønstre og relasjoner.

Begrepene kan bidra til å skape rom for ulike kjønnsuttrykk, -preferanser og -identiteter uten å kategorisere.

Kvotering – også kalt positiv særbehandling – handler om å ta grep for å sikre bedre representasjon av ulike grupper. Kvotering er et verktøy som veier opp ubevisste fordommer og biaser som til sammen skaper barrierer for minoritetsgrupper.

I Norge er det tillatt med moderat kvotering når det finnes en dokumentert underrepresentasjon av en gruppe – for eksempel menn, kvinner, flerkulturelle personer, personer over 50, skeive eller personer med funksjonsnedsettelser.

Ved moderat kvotering vurderes kandidater på helt vanlig måte etter formelle kvalifikasjoner. I tilfeller der to eller flere kandidater har like kvalifikasjoner, kan man velge en kandidat som bidrar til å forbedre kjønnsbalanse eller representasjon.

Erfaringer, nettverk og perspektiver i kraft av å være minoritet eller et underrepresentert kjønn kan bidra positivt i staben. Med moderat kvotering ansetter man alltid kvalifiserte søkere, som også har tilleggskompetanse som gir staben nye perspektiver.

Tiltak for bedre representasjon bør ikke forstås som en tjeneste til underrepresenterte grupper. Det er et opprydningstiltak i et arbeidsliv preget av ujevne maktforhold.

Sjekk ut:
I vårt nettkurs om mangfoldsbevisst rekruttering har vi beskrevet lovverket.

Likestilling handler om like muligheter, lik tilgang til makt og ressurser, og lik fordeling av ansvar og plikter. Det kan også handle om frihet til å leve sitt eget liv uten å bli utsatt for negative reaksjoner eller usaklig forskjellsbehandling.

Likestilling forutsetter at man anerkjenner mangfold – at vi ikke er helt like alle sammen, vi møter verden på ulike måter, vi har ulike utfordringer og erfaringer.

Tenk på en høy og en lav person, den høye ser over hekken uten hjelp, mens den lave kan trenge en krakk for å ha samme mulighet. Noen ganger må vi behandle folk forskjellig for å sørge for like muligheter.

Alternativt kan vi fjerne hekken. I tillegg til at arbeid for likestilling noen ganger innebærer å gi ulike mennesker ulik behandling, handler likestillingsarbeid i stor grad om å skape likestilte vilkår ved å bygge ned og fjerne barrierer.

Når mennesker kommer sammen oppstår likheter og forskjeller – det er menneskelig mangfold.

Mangfold er både synlig og usynlig.

Eksempelvis synlige ting som kjønnsuttrykk, alder, etnisitet, hudfarge, synlig funksjonsnedsettelse, klesstil, religiøse symboler, dialekt og aksent.

Og usynlige ting som kjønnsidentitet, usynlig funksjonsnedsettelse, fysisk og psykisk helse, seksuell orientering, nasjonalitet, sivilstatus, livssituasjon, omsorgsoppgaver, erfaringer, familiebakgrunn, økonomi, politiske standpunkter, tro, livssyn, verdier, egenskaper, talenter, interesser og erfaring.

Alle er unike og en del av mangfoldet. Alle er forskjellige, men noen typer forskjellighet gjør en mer sårbar for diskriminering. Arbeid for mangfold må ses i sammenheng med maktforhold i samfunnet.

Skal man jobbe med mangfold kan det være nyttig å spørre seg:

• Hvilke grupper kan oppleve diskriminering i samfunnet?

• Hvilke grupper er underrepresenterte i kulturlivet?

• Møtes noen med stereotypier og fordommer?

• Er alle trygge til å være hele seg på jobb?

Slengbemerkninger eller små, dagligdagse fordomsfulle kommentarer. Disse er gjerne diskré nok til at vi nøler med å reagere, men etterlater likevel den som rammes med en dårlig følelse.

For eksempel:

”Å, er du lesbisk? Det hadde jeg aldri trodd, du er jo så feminin.”

”Å, så fint krøllete hår, kan jeg kjenne på det?”

Kommentarene er som små stikk. Blir det mange stikk, igjen og igjen, skaper dette i sum en belastning. Man kan få følelsen av å være annerledes og å ikke bli forstått. Å bli utsatt for stadige mikroaggresjoner kan være ødeleggende for selvtillit og psykisk helse.

Når man tilhører en minoritet vet man at det finnes folk som har negative holdninger, manglende kunnskap og fordommer rettet mot egen minoritetsgruppe. Det kan føre til frykt eller bekymring for å bli møtt på en dårlig måte. Denne belastningen kalles minoritetsstress. Selv om man kanskje erfarer diskriminering relativt sjelden, kan frykten for negative reaksjoner prege en.

For eksempel, et likekjønnet par som leier på gata, kan frykte å oppleve negative kommentarer, blikk eller i verste fall vold. Selv om paret aldri har erfart dette selv, vet de at det har skjedd andre. Det skaper stress og frykt, som gjør at de kanskje kvier seg for å leie eller være åpne om hvem de er.

For mange er minoritetsmarkører ikke noe man kan velge å ta av eller på. Å leve som synlig skeiv, synlig flerkulturell, med en synlig funksjonshemning eller liknende, kan innebære minoritetsstress.

Med normer mener vi uskrevne ideer og regler vi tar for gitt i samfunnet. Normkritisk betyr ikke å kritisere alle normer. Det handler snarere om å forholde seg kritisk til, eller å tenke over, normer som finnes i samfunnet. Hvilke normer kan ha positive, og hvilke kan ha negative, konsekvenser?

Normer bestemmer hva som anses som normalt, og ikke minst hvem som anses som normale. Samtidig skapes motsatsen: Hva og hvem oppfattes som unormale, og får stempel som annerledes? Ingen er verken normale eller annerledes i seg selv. Det er normene som tegner opp grenser hvor noen typer mennesker er innenfor normene, mens andre faller utenfor.

Å få stempel som annerledes kan være vondt i seg selv. I tillegg øker risiko for diskriminering. Normkritiske perspektiver vil motvirke diskriminering ved roten, ved å utfordre normene og måten vi tenker på.

Kjønnsnormer

Vi møter forventninger til hvordan jenter og gutter, kvinner og menn skal være over alt. Veldig mye i samfunnet vårt er delt inn etter kjønn: klær, leker, interesser, yrker, egenskaper. Kjønnsnormene påvirker vår tilgang til makt og muligheter. Mange barn vokser opp i en rosa eller blå verden, og forventninger til hvordan vi skal være som kjønn tar vi med oss inn i ungdoms- og voksenlivet. Dette kan gjøre det vanskeligere å velge klær, aktiviteter eller en karrierevei som bryter med normene.

Tokjønnsnorm

Som samfunn er vi vant til å dele kjønn inn i to: jente/kvinne og gutt/mann. Vi er vant til å tenke at det finnes to typer kropper og at hvilken kropp du har bestemmer hvilket kjønn du er. Til disse to kjønnene finnes det en rekke forventninger som vi blir eksponert for allerede i barndommen og som følger oss gjennom hele voksenlivet. Ikke alle passer inn i det kjønnet og den kroppen de ble tildelt ved fødsel. I virkeligheten finnes det et stort mangfold av kropper og måter å oppleve og uttrykke kjønn: Det finnes veldig mange måter å være kvinne på, veldig mange måter å være mann på, og det finnes også mange måter å være på som bryter med forventninger til kjønn. Hun, han, hen. Kjønn er ikke todelt, kjønn er mangfoldig.

Heteronorm

I samfunnet møter vi ofte en forventning om at jenter liker gutter og gutter liker jenter. Folk antas vanligvis å være hetero, og hvis du ikke er hetero må du "komme ut". Det faktum at man som skeiv er nødt til å kunngjøre for omverden at “jeg er faktisk ikke hetero”, forteller oss at det eksisterer en heteronorm.

Hvithetsnorm

Et eksempel på hvithetsnorm som kanskje kan virke uskyldig, er plastre og fargeblyanter som blir beskrevet som “hudfarget”. Da er spørsmålet: Hudfarget for hvem? Hvem er plasteret laget for, og hvem er glemt? Hvithetsnorm handler ikke bare om plastre, men også om fordommer og stereotypier. Hvithet blir ofte tenkt på som nøytralt og universelt, noe vi ikke legger merke til. Samtidig blir man ekstra synlig om man nettopp ikke er hvit. Hvithetsnormen kommer også til uttrykk i kulturjournalistikk der flerkulturelle artister får spørsmål som majoritetspersoner slipper. Kamara opplever å stadig bli plassert i soul-sjangeren, selv om hun lager popmusikk. Da Karpe lanserte sitt album i 2022 fikk de spørsmål fra en journalist om hva de synes om Taliban.

Ideer om god kultur og god smak kan være preget av hvithetsnorm, og som aktører i kulturlivet er det viktig å reflektere over dette. Hvilke normer preger “finkulturen”? Hvilke artister og kunstneriske uttrykk finner vi i historiebøkene, og hvilke uteblir? Hvilke sjangre har status i dag?

Funksjonsnormer

Vi har alle kropper og hjerner som fungerer forskjellig. Samfunnet vårt er likevel lagt opp etter en norm om at alle er ganske like, og skal få til omtrent det samme. Over alt rundt oss støter vi på trapper, fortauskanter, smale innganger, beskjeder kun over høyttaler, beskjeder kun i tekst eller timelang undervisning. Samfunnet er organisert på en måte som tar for gitt at alle kan bevege seg, høre, se, konsentrere seg og fungere på en viss måte. Dette skaper barrierer som forhindrer personer med nedsatt funksjonsevne fra å delta på lik linje med andre.

I tillegg til fysiske barrierer møter mange også sosiale barrierer i form av fordommer, manglende kunnskap og nedlatende holdninger.

Hvis vi endrer normene og måten vi organiserer samfunnet på, kan flere delta og bidra på forskjellige måter.

Aldersnormer

Hvilke forventninger eller fordommer møtes vi med på bakgrunn av alder? Aldersnormer preger alle i form av at vi alle møter forventninger til hva vi skal oppnå på ulike stadier av livet. Ofte bærer vi også på slike forventninger til oss selv.

Ungdom og unge voksne kan oppleve nedvurdering basert på alder. Det samme kan godt voksne og eldre. Begrepet alderisme peker på systemet av fordommer mot eldre og aldring som finner i vårt samfunn. Aldring er av mange forbundet med svekkelse og forfall, snarere enn endring, livserfaring og kompetanse.

Kroppsnormer

Det finnes skjønnhetsidealer for hver eneste del av kroppen. Reklame og skjønnhetsprodukter forteller oss at alt fra overarmer, tær og indre lår til øyevipper og neglebånd har forbedringspotensial. Et annet dominerende skjønnhetsideal er normen om en trent og slank kropp. “Har du gått ned i vekt?” brukes ofte som et kompliment, og røper en forestilling om at tynnere er bedre.

Middelklassenorm

I tillegg til økonomiske skillelinjer, handler klasseperspektiver også om sosiale barrierer. Middelklassens praksis og vaner blir normen. Middelklassestil og -smak blir sett på som riktig smak, og arbeiderklassens estetikk blir oftere ansett som mindre bra, uprofesjonell og harry. Sosiale relasjoner og nettverk kan opprettholde mønstre der middelklassefolk rekrutterer andre middelklassefolk.

Sjekk ut:

Balansekunst har et nettkurs om normer, likestilling og mangfold.

Å ha privilegier betyr å ha muligheter som ikke alle har, eller å slippe å møte visse typer fordommer og barrierer.

Personer som tilhører majoriteten slipper å møte visse fordommer som minoriteter opplever.

Det betyr ikke at du aldri møter motstand. Det betyr at du ikke møter ekstra motstand på grunn av akkurat din hudfarge, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet, klassebakgrunn, alder, religion, eller funksjonsevne – med mer.

Å erkjenne egne privilegier betyr ikke "jeg er et problem", det betyr at systemet er et problem.

Alle har noen privilegier. Man kan møte fordommer på grunn av en av sine identiteter, og samtidig inneha privilegier på grunn av andre identiteter. For eksempel kan man møte fordommer som bifil, men dersom man er hvit og ikke har funksjonshemninger vil man samtidig ha privilegier i kraft av dette.

En utfordring når vi snakker om rasisme og hvordan forskjellige mennesker møter forskjellige typer undertrykkelse og privilegier, er at for å snakke om forskjellsbehandlingen er vi nødt til å snakke om ulike grupper. Mange av oss nøler med å gjøre det, fordi målet er jo å bygge ned slik gruppetenkning. Begrepet rasialisering kan være nyttig for å bygge bro over dette dilemmaet.

"Rase" er sosial konstruksjon. Vi vet i dag at forestillinger om "rase" er forankret i helt uvitenskapelig klassifisering med en grufull historie. Et eksempel for å illustrere hvordan ideer om hudfarge er konstruert av samfunnet: Italienere og irer ble tidligere definert som ikke-hvite i USA. Det sier noe om at 'etnisiteter' ikke er gitt basert på utseende, men snarere en konstruksjon. Politikk, historie og maktforhold spiller inn i hvordan mennesker rasialiseres.

Med rasialisering menes prosessen der mennesker tilskrives etniske identiteter. Forestillinger om "rase" ikke er reelle, de er sosialt konstruert. Likevel er effektene av rasialisering og rasisme reelle. Begrepet rasialisering kan hjelpe oss å snakke om forskjeller og forskjellsbehandling, uten at vi mister av syne hvordan forskjellene er sosial konstruerte.

Rasisme er fordommer og nedvurdering av mennesker basert på ideer om etnisitet og hudfarge. Det er viktig å merke seg at rasisme ikke bare dreier seg om fordommer, men fordommer satt i system.

En enkel definisjon av rasisme peker gjerne på forskjellsbehandling og hatefulle ytringer fra en person til en annen basert på hudfarge. Det kan vi kalle mellommenneskelig rasisme. Men rasisme tar også form i samfunnsstrukturer og i våre tankemønstre. Dette kan vi kalle henholdsvis strukturell og internalisert rasisme.

Begrepet strukturell rasisme viser til summen av alle bevisste og ubevisste fordommer og normer som til sammen gjør det vanskeligere for melaninrike personer å lykkes. Eksempelvis, viser forskning at det er 25 % større sjanse for å bli luket ut av jobbsøknadsbunken dersom man har et utenlandsklingende navn. Det kan også handle om systemiske forhold, som lovverk og rutiner, som fungerer diskriminerende. Eksempelvis, forbud mot religiøse symboler på jobb. Da er det ikke mulig for kvinner med hijab eller menn med turban å jobbe der.

Når forestillinger og fordommer i samfunnet adopteres hos den enkelte kan rasisme internaliseres. Eksempelvis, dersom hvite nordmenn adopterer en forestilling om at hvite nordmenns måter å feire høytider på er bedre, og at andre feirer på rare måter. Det kan også skje ved at minoritetspersoner internaliserer rasistiske forestillinger og begynner å tvile på deg selv eller mislike eget utseende.

I den normkritiske verktøykassa brukes ordet hvithetsnorm. Hvithetsnorm kan være et nyttig begrep fordi order peker på hvordan det å være hvit gir trygghet av å være innenfor normen. Ordet peker på maktperspektiver.

Ofte assosierer rasisme med svært alvorlige tilfeller av hatkriminalitet, hatprat eller liknende. Det er viktig å ikke lukke øynene for rasisme som forekommer i mindre overtydelige former. Å forstå rasisme som systemisk hjelper oss å se hvordan fordommer, normer og forstillinger påvirker hele samfunnet, og påvirker oss selv som del av samfunnet. De aller fleste tar sterk avstand fra rasisme. For å virkelig ta et oppgjør med rasisme er det avgjørende at alle, og spesielt de av oss som er innenfor hvithetsnormen – hvite mennesker, må identifisere hvordan vi selv kan være påvirket av ubevisste fordommer, for å kunne motarbeide dette.

Representasjon handler om at når befolkningen består av personer med mange ulike tilhørigheter og identiter, må ulike grupper være representert i alle deler av samfunnet – i media, i lederposisjoner, i politikken, på scenen, bak kamera med mer. Det kan for eksempel handle om at når kvinner utgjør cirka halve befolkningen, bør også cirka halvparten av nøkkelposisjoner i samfunnet besittes av kvinner.

• Omtrent en av fem nordmenn er flerkulturelle, og ca 10 prosent har røtter fra ikke-vestlige land.

• Omtrent en av fem nordmenn har nedsatt funksjonsevne.

• Rundt 10 prosent er lhbt+-personer.

• Norge rommer nasjonale minoriteter og urfolk, personer med ulike religioner, ulik sosioøkonomisk bakgrunn, personer av alle kjønn og i alle aldre.

Gjenspeiles dette der du jobber?

I tillegg til at representasjon handler om hvem som er representert, handler det også om hvordan ulike personer er representert. Det er for eksempel positivt med representasjon av kvinner i film, men dersom de kvinnelige rollefigurene er endimensjonale og seksualiserte, har man fortsatt en vei å gå.

Seksuell trakassering er ønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Det legges vekt på den utsattes opplevelse, og det stilles ikke krav om at den som trakasserer gjør det med hensikt.

Seksuell trakassering kan foregå fysisk, ikke-fysisk, verbalt og digitalt, og kan være alt fra seksuelt ladet stirring, grove vitser og spørsmål, til seksuelle overgrep.

Tilgjengelighet brukes om å legge til rette for at personer med funksjonsnedsettelser kan benytte tjenester, aktiviteter og rom.

Begrepene tilgjengelighet og universell utforming handler om at miljøet utformes slik at flest mulig kan delta – både fysiske omgivelser, organisering av aktivitet og digitale løsninger. Tilgjengelighet brukes om særløsninger rettet mot funksjonshemmede. Universell utforming viser til løsninger som kan brukes av flest mulig.

Universell utforming innebærer å organisere aktiviteter, lokaler, nettsider og arrangementer på en måte som gjør at flest mulig, uavhengig av funksjonsevne, kan delta, uten å måtte arbeide ekstra hardt for det. Eksempelvis, en rampe i stedet for en trapp, som gjør det enklere for de av oss som bruker rullestol å komme seg frem, eller teksting av videoklipp, som gjør det mulig for personer med hørselshemming å følge med. Målet er at universelt utformede løsninger skal kunne brukes av alle, slik at spesialløsninger unngås.

Universell utforming er nødvendig for noen, men bra for alle. Tenk for eksempel på hvordan beskjeder over høyttaleranlegg er nødvendig for blinde, men nyttig for alle. Universell utforming og tilrettelegging for bevegelseshemmede, slik som automatisk døråpner og ramper, er til gagn for alle som triller barnevogn eller har med seg sykkel. Teknologien bak trillekofferter var opprinnelig utviklet for funksjonshemmede, men er i dag til glede for alle.