Ordliste: Begreper og språkbruk
Mange kan føle seg på utrygg grunn når det blir snakk om mangfold og diskriminering. Det er lett å bli usikker på hvilke ord man skal bruke, og redd for å si noe feil.
Det er sjelden at noen blir sinte på personer som engasjerer seg for likestilling og mangfold, men bruker litt utdaterte ord eller spør fordi de er usikre. Bruk de ordene du kan, og si gjerne fra hvis du er usikker. Dukker det opp nye begreper, kan du spørre om hva disse betyr. Sjansen er stor for at flere lurer på det samme.
Vi som jobber aktivt med likestilling, bør også reflektere over språket vi bruker. Hvem kan føle seg utenfor av måten vi snakker på? Kan vi bruke et enklere språk, og formidle budskap mer diplomatisk og mindre innforstått? Kunnskap om likestilling og mangfold gir også en form for makt. Den bør forvaltes på en god måte. Det tjener saken.
Foto: Sindre Deschington
Foto: Sindre Deschington
Språk er et nyttig likestillingsverktøy. Begreper kan sette ord på opplevelser og på den måten utvide og endre våre perspektiver. På denne siden har vi samlet sentrale begreper for arbeid med mangfold og likestilling, og råd om språkbruk.
I Balansekunst ønsker vi at språket vi bruker skal være presist, forståelig og inkluderende. Språket vårt er stadig i endring, og det er fint å være åpen for nye ord og uttrykk ettersom vi lærer mer.
Vi bruker språk til å formidle ikke bare informasjon og ideer, men også verdier og følelser. Språket vårt er derfor ikke nøytralt. Det kan for eksempel avspeile former for diskriminering i et samfunn, og også forårsake og forsterke slik diskriminering, skriver Språkrådet.
Gå til:
Gå til:
Mangfold
Mangfold er likheter og forskjeller mellom mennesker. Det kan være både synlige og usynlige sider ved oss, som for eksempel dialekt, klesstil, livsstil, familie, utdanning, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksualitet, etnisitet, funksjonsevne, religion, kropp, alder og klassebakgrunn.
Alle er unike og en del av mangfoldet, men noen forskjeller kan gjøre en mer sårbar for diskriminering. Arbeid med mangfold må derfor sees i sammenheng med maktforhold i samfunnet.
-
En alliert er en som engasjerer seg mot diskriminering som ikke rammer en selv. For eksempel heterofile som jobber mot homofobi, eller hvite som jobber med antirasisme. Det er ikke nok å bare kalle seg en alliert: Man må vise det gjennom handling. Det innebærer å lytte, å reflektere over egen posisjon, makt og privilegier, og å bidra til endring.
-
Bias er ubevisste fordommer eller forutinntattheter vi alle bærer med oss. Det kan også være snakk om en ubevisst dragning mot det kjente. Vi dras ofte mot folk som likner oss selv, og ønsker gjerne å snakke med og samarbeide med personer med samme kjønn, alder, kulturell og økonomisk bakgrunn som oss selv. Dette kalles for likhetsbias.
Det er helt naturlig at vi dras mot folk som likner oss selv. Problemet med dette er bare at vi samtidig ubevisst velger bort andre. Slik reproduseres sosiale sirkler og maktforhold.
I en hvit og mannsdominert bransje kan dette skape barrierer for personer med andre erfaringer, perspektiver og uttrykk. Slik kan de samme nettverkene få makt, de samme uttrykkene få status, og de samme historiene bli fortalt. Da kan oppdrag, omtale og ressurser gå til dem som allerede er innenfor de samme nettverkene, mens andre kunstnere og uttrykk får mindre plass.
-
Begrepene dekolonisering eller avkolonisering anerkjenner at dagens samfunn er preget av vår kolonihistorie. Dekolonisering handler om å identifisere og endre på tankemåter som har rot i kolonitidens maktforhold.
Hva som regnes som kunstnerisk kvalitet i dag har røtter i en historie der europeisk kultur har blitt ansett som overlegen. Å dekolonisere kunsten handler om å forsøke å fri seg fra et vestlig blikk når vi vurderer kunst. Det handler om å stille spørsmålstegn ved vaner og smak, og avdekke og reflektere over hvilke ståsteder som får definere hvilke kunstformer som får status og penger. Hvilken plass har samisk kunst i den kunstneriske kanon? Hvordan defineres musikksjangeren "urban" og hvem omtales som "urbanartister"? Hva regnes som høykultur, og er andre kunstformer mindre høyverdige?
-
Mennesker kan oppleve både privilegier og diskriminering på flere måter samtidig. Interseksjonalitet handler om hvordan ulike maktforhold og sider ved identiteten vår virker sammen, og hvordan dette påvirker hvordan vi blir møtt i samfunnet.
For eksempel kan en skeiv kvinne møte andre utfordringer enn en heterofil kvinne. En melaninrik kvinne, en eldre kvinne og en funksjonshemmet kvinne kan igjen ha ulike erfaringer, fordi kjønn virker sammen med andre sider ved identiteten.
-
Makt kan defineres som det å få sin vilje, om så mot andres vilje og interesser. Alle har makt, og det er ikke noe galt i det. Det er bare viktig å være seg bevisst egen makt, og kunne identifisere hvordan makt fungerer.
Mange ulike ting kan gi makt: arbeidstittel, verv, stillingsvern, definisjonsmakt, sosialt nettverk, majoritetstilhørighet, økonomi og mye annet.
-
Våre livserfaringer gir oss perspektiver og påvirker hvordan vi forstår samfunnet, hvilke problemer vi ser og hva vi ikke ser.
Mangfoldskompetanse er evnen til å se situasjoner fra flere ulike vinkler, fra majoritetsgrupper ståsted og fra ulike minoritetsperspektiver. Det innebærer en forståelse av at folk bærer på ulike erfaringer, møter ulike barrierer, har ulike behov.
Mange som selv tilhører minoritetsgrupper tilegner seg en mangfoldskompetanse gjennom erfaringer som minoritet, samtidig som man ser majoritetsperspektiver. Alle og enhver kan tilegne seg mangfoldskompetanse ved å lytte og lære fra ulike personer og gruppers erfaringer.
-
Når man tilhører en minoritet, vet man at det finnes folk med negative holdninger, manglende kunnskap og fordommer mot minoritetsgruppen man er en del av. Det kan føre til frykt eller bekymring for å bli møtt på en dårlig måte. Denne belastningen kalles minoritetsstress.
For eksempel kan et likekjønnet par som holder hender på gata, være redde for negative kommentarer eller i verste fall vold. De har kanskje ikke blitt utsatt for dette selv, men vet at det har skjedd andre. Selv om man kanskje opplever diskriminering sjelden, kan frykten for negative reaksjoner prege hvordan man lever livet sitt. For mange er minoritetsmarkører ikke noe man kan velge å skjule eller ta av og på. Å leve som synlig skeiv, flerkulturell, eller med en synlig funksjonsnedsettelse, kan innebære minoritetsstress.
-
Å ha privilegier betyr å ha muligheter som ikke alle har, eller å slippe å møte visse typer fordommer og barrierer.
Personer som tilhører majoriteten slipper å møte visse fordommer som minoriteter opplever. Det betyr ikke at du aldri møter motstand. Det betyr at du ikke møter ekstra motstand på grunn av akkurat din hudfarge, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet, klassebakgrunn, alder, religion, eller funksjonsevne – med mer.
Å erkjenne egne privilegier betyr ikke "jeg er et problem", det betyr at systemet er et problem. Alle har noen privilegier. Man kan møte fordommer på grunn av en av sine identiteter, og samtidig inneha privilegier på grunn av andre identiteter. For eksempel kan man møte fordommer som bifil, men dersom man er hvit og ikke har funksjonshemninger vil man samtidig ha privilegier i kraft av dette.
Gå til:
Hvilke ord bør man bruke?
Det er ikke enkeltindivider som er mangfoldige i seg selv. Mangfold er summen av alle identiteter og erfaringer som finnes i en gruppe. Derfor sier vi heller personer med minoritetsbakgrunn fremfor personer med mangfoldsbakgrunn.
-
Personer med minoritetsbakgrunn omfatter de av oss som har identiteter eller en bakgrunn som gjør at man skiller seg ut fra flertallet i samfunnet, som for eksempel funksjonshemmede, flerkulturelle eller lhbt+-personer.
-
Personer med minoritetserfaring er en annen samlebetegnelse, og synliggjør hvordan de av oss som er i mindretall har opplevelser som gir et eget blikk og en innsikt i aspekter og utfordringer ved å tilhøre gruppen man er en del av.
-
Mangfoldskompetanse er beslektet, men er ikke forbeholdt personer med minoritetserfaring. Alle kan tilegne seg denne typen kompetanse. Riktignok vil ofte kombinasjonen av å ha både kompetanse og erfaring gi en særegen forståelse.
Synlig etnisk minoritetsbakgrunn
I Balansekunst bruker vi ordet melaninrik eller begrepet synlig etnisk minoritetsbakgrunn dersom vi ønsker å snakke spesifikt om mennesker med mørkere hudfarge. Begrepet flerkulturell brukes ofte synonymt med melaninrik, innvandrer eller minoritet, men det blir ikke alltid riktig.
-
En flerkulturell person har bakgrunn fra flere kulturer. En flerkulturell person kan like gjerne være hvit, med en mor fra Norge og en far fra Polen. En adoptert person som ikke har kontakt med sitt fødeland er ikke nødvendigvis flerkulturell, selv om hen kan være melaninrik.
-
Hvis du snakker spesifikt om personer med mørkere hudfarge, kan du bruke begreper som melaninrik eller synlig etnisk minoritetsbakgrunn.
-
Innvandrere er personer som er født i utlandet og har innvandret til Norge.
De som er født i Norge av to innvandrerforeldre, er ikke innvandrere. Ønsker man å omtale dem spesifikt, kan man bruke begrepet norskfødte med innvandrerforeldre.
Noen ganger er det behov for en samlebetegnelse for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Da kan vi bruke betegnelsen personer med innvandrerbakgrunn.
-
Norge har fem nasjonale minoriteter: jøder, kvener/norskfinner, rom, romanifolk/tatere og skogfinner, anerkjent for sin århundrelange tilknytning til landet. I tillegg er samer anerkjent som urfolk.
Noen personer med urfolksbakgrunn eller tilhørighet til en nasjonal minoritet kan også være melaninrike eller flerkulturelle, men begrepene dekker ikke det samme. Sikter vi til urfolk eller nasjonale minoriteter, kan vi bruke disse ordene eksplisitt.
Gå til:
Funksjonsmangfold
Vi mennesker er forskjellige, med forskjellige kroppslige, sensoriske, kognitive og psykososiale tilstander, både synlige og usynlige. Å jobbe for funksjonsmangfold handler om å synliggjøre dette mangfoldet og legge til rette for at alle kan delta. Det innebærer å bygge ned funksjonshemmende barrierer, både fysiske barrierer og manglende tilgjengelighet, men også sosiale barrierer i form av fordommer og stereotypier som rammer funksjonshemmede.
-
En funksjonsnedsettelse er en tilstand, men hvorvidt noen blir funksjonshemmet avhenger av omgivelsene. Man blir funksjonshemmet når samfunnet ikke er tilpasset ulike funksjonsevner, eller når man møter funksjonshemmende barrierer. Det betyr at man kan ha en funksjonsnedsettelse uten å være funksjonshemmet.
En person som ser dårlig, har en synsnedsettelse. Hvis personen har tilgang til briller og omgivelsene er tilrettelagt for at brillene kan brukes, trenger ikke synsnedsettelsen å hindre personen i å delta på lik linje med andre.
-
Funksjonsnedsettelse er en samlebetegnelse for tap av, skade på eller variasjoner i kroppens fysiske, psykiske, kognitive eller sensoriske funksjoner. Funksjonsnedsettelser kan være synlige eller usynlige, medfødte eller oppstå senere i livet. Begrepet omfatter blant annet nedsatt syn, hørsel eller bevegelighet, kroniske sykdommer som diabetes, epilepsi, astma og Crohns sykdom, nevrologiske tilstander som ADHD og autisme, eller psykiske lidelser som angst og depresjon.
-
Funksjonshemmende barrierer oppstår når samfunnet er utformet på en måte som hindrer noen fra å delta på lik linje med andre. For eksempel kan bygg med smale døråpninger uten rampe eller heis skape barrierer for bevegelseshemmede. Arrangementer uten tegnspråktolk og videoer uten teksting kan skape barrierer for hørselshemmede. Dokumenter som ikke fungerer med skjermleser og bilder uten synstolkning eller alternativ tekst i sosiale medier kan skape barrierer for blinde og svaksynte.
Hvilke ord bør man bruke?
I Balansekunst bruker vi hovedsakelig ordet funksjonshemmede om personer som blir begrenset av samfunnets og omgivelsenes krav til kroppsfunksjoner.
-
Personer med nedsatt funksjonsevne kan brukes som synonym, men er et bredere begrep. For eksempel kan nærsynte ha en funksjonsnedsettelse uten nødvendigvis å bli funksjonshemmet, om de bruker briller.
-
Funk eller funkis brukes når man ønsker et mer uformelt språk om funksjonshemmede og funksjonshemmedes likestillingskamp. Bruk bare funkis om enkeltpersoner når de selv bruker ordet om seg selv.
-
Funksjonsvariasjoner brukes for å vise til mangfoldet av måter ulike kropp fungerer på. Begrepet er ikke et synonym for funksjonshemmet, og brukes ikke for å beskrive enkeltindivider.
Kjønns- og seksualitetsmangfold
Å jobbe for kjønns- og seksualitetsmangfold handler om å motvirke begrensende normer og stereotypier knyttet til kjønn og seksualitet.
Kjønns- og seksualitetsmangfold er en samlebetegnelse som synliggjør hvordan alle mennesker opplever og uttrykker kjønn og seksualitet på ulike måter. Begrepet kan gi mer rom for ulike kjønnsuttrykk, preferanser og identiteter, uten å kategorisere:
-
Kjønnsmangfold er et perspektiv som står i kontrast til tokjønnsnormen, og understreker at det finnes et mangfold ulike kjønnsuttrykk og kjønnsidentiteter. Det finnes veldig mange måter å være kvinne på, veldig mange måter å være mann på, og det finnes også mange måter å være på som bryter med forventninger til kjønn – trans eller cis, maskulin, feminin eller androgyn, eller en god variasjon.
-
Seksualitetsmangfold viser til mangfoldet av ulike seksuelle orienteringer, eksempelvis bifil, heterofil, homofil, lesbisk, panfil, aseksuell, skeiv. Begrepet peker også på et bredt mangfold av ulike romantiske og seksuelle praksiser, tenningsmønstre og relasjoner.
Hvilke ord bør man bruke?
I Balansekunst bruker vi skeiv eller lhbt+-personer når vi omtaler personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet.
-
L står for lesbiske, h for homofile, b for bifile og t for transpersoner. Plusstegnet er ment å synliggjøre alle andre skeive, blant annet intersex-personer, ikke-binære, aseksuelle, aromantiske, panfile og polyamorøse.
Det finnes flere varianter av forkortelsen. Noen skriver LHBT, andre legger til flere bokstaver og tegn, for eksempel LHBTQIAP+. Det finnes ingen fasit for hvilke av bokstavene eller tegnene en bør inkludere i tillegg til LHBT. Her må en selv gjøre en vurdering av hva som oppleves som inkluderende og hva som er praktisk å bruke.
-
Ordet skeiv viser til det samme mangfoldet av identiteter som LHBT+. Dette er en oversettelse av det engelske ordet queer, og fungerer som et bredt og inkluderende begrep.
Likestilling
Likestilling handler om like muligheter, lik tilgang til makt og ressurser, og lik fordeling av ansvar og plikter. Det innebærer frihet til å leve sitt eget liv uten å bli utsatt for negative reaksjoner eller usaklig forskjellsbehandling.
Likestilling forutsetter at vi anerkjenner mangfold – at vi ikke er helt like alle sammen. Vi møter verden på ulike måter og vi har ulike utfordringer. For at alle skal ha like muligheter må vi noen ganger iverksette spesifikke tiltak.
I tillegg til at arbeid for likestilling noen ganger innebærer å gi ulike mennesker ulik behandling, handler likestillingsarbeid i stor grad om å skape likestilte vilkår ved å bygge ned barrierer.
Gå til:
-
Vi bruker ordet barrierer om det som står i veien for like muligheter. Det kan være økonomiske forskjeller, manglende tilrettelegging, diskriminering, lukkede nettverk eller mangel på rollemodeller. Barrierer kan også finnes i normer, strukturer og etablerte praksiser som gjør at noen får flere muligheter enn andre.
Barrierer i kulturlivet
Kulturlivet skal være for alle, men en rekke barrierer holder fortsatt mange utenfor. Noen har ikke råd til å delta som publikum, og andre til å skape som kunstner. Noen kommer seg ikke inn i kulturlivet, fordi kunstutdanninger eller institusjoner ikke er tilgjengelige nok eller ikke kan tilrettelegge. Andre vokser opp uten å kjenne til hvilke muligheter som finnes, for eksempel fordi de ikke ser noen som ligner seg selv eller føler seg velkommen.Mange utsettes for diskriminering og seksuell trakassering, og lar være å varsle i frykt for å miste jobbmuligheter. I en bransje kjent for uformelle nettverk og konkurranse, der relasjoner kan avgjøre om du får jobb, er det heller ikke alltid klart hvor man kan få støtte når noe skjer.
De som sitter på makt og muligheter setter premissene for hva som er god og dårlig kunst, hvem som skal stilles ut, og hvem som skal få plass. Når disse i stor grad likner hverandre, blir det begrenset plass til alternative erfaringer og kunstuttrykk.
Skal alle ha like og reelle muligheter til å delta, skape og jobbe i norsk kulturliv, må vi fjerne inngrodde strukturer og barrierer.
-
Kvotering – også kalt positiv særbehandling – handler om å ta grep for å sikre bedre representasjon av ulike grupper. Kvotering er et verktøy som veier opp ubevisste fordommer og biaser som til sammen skaper barrierer for minoritetsgrupper.
I Norge er det tillatt med moderat kvotering når det finnes en dokumentert underrepresentasjon av en gruppe – for eksempel menn, kvinner, flerkulturelle personer, personer over 50, skeive eller personer med funksjonsnedsettelser.
Ved moderat kvotering vurderes kandidater på helt vanlig måte etter formelle kvalifikasjoner. I tilfeller der to eller flere kandidater har like kvalifikasjoner, kan man velge en kandidat som bidrar til å forbedre kjønnsbalanse eller representasjon.
Erfaringer, nettverk og perspektiver i kraft av å være minoritet eller et underrepresentert kjønn kan bidra positivt i staben. Med moderat kvotering ansetter man alltid kvalifiserte søkere, som også har tilleggskompetanse som gir staben nye perspektiver.
Tiltak for bedre representasjon bør ikke forstås som en tjeneste til underrepresenterte grupper. Det er et opprydningstiltak i et arbeidsliv preget av ujevne maktforhold.
-
Representasjon handler om at når samfunnet består av personer med mange ulike identiteter, må alle være representert i alle deler av samfunnet. For eksempel, når kvinner utgjør halve befolkningen, bør også halvparten av nøkkelposisjoner i samfunnet besittes av kvinner.
Representasjon handler også om hvordan ulike personer og grupper fremstilles. Det er for eksempel positivt med representasjon av kvinner i film, men dersom de kvinnelige rollefigurene er endimensjonale og seksualiserte, har man fortsatt en vei å gå. Det er viktig med representasjon av flerkulturelle i media, men dersom omtalen oftere er negativ, for eksempel preget av debatt om integrering, er ikke det god representasjon.
Reell likestilling krever at vi utfordrer inngrodde normer og bygger ned diskriminerende barrierer, slik at alle får like muligheter til å bidra, bli tatt på alvor og lykkes.
-
Diskriminering er usaklig forskjellsbehandling basert gruppetilhørighet, slik som kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder, graviditet, omsorgsoppgaver eller andre vesentlige forhold ved en person.
Direkte diskriminering er når en person blir behandlet dårligere enn andre, uten saklig grunn. For eksempel når man på grunn av gruppetilhørighet får dårligere lønn, ikke kalles inn til intervju, eller møter fordomsfulle spørsmål og stereotypier.
Indirekte diskriminering er når noe tilsynelatende nøytralt skaper usaklig forskjellsbehandling. For eksempel kan et forbud mot religiøse symboler ekskludere personer som bruker hijab, og bygg med bare trapper hindre bevegelseshemmede.
-
Eksotifisering er når personer som tilhører en minoritet blir redusert til en stereotypisk karikatur. Det kan handle om at majoritetspersoner synes trekk ved minoriteters liv, kultur eller utseende er rart og spennende – ikke på en respektfull måte, men snarere på en nedlatende vis.
Eksotifisering forbindes gjerne med et hvitt, rasistisk blikk på ikke-europeiske kulturer og mennesker, av og til med sexistiske undertoner. Men alle minoriteter kan utsettes for eksotifisering.
-
Hatkriminalitet er kriminelle handlinger motivert av hat mot visse grupper. Motivet kan være knyttet til for eksempel etnisk tilhørighet, religion, funksjonsevne, seksualitet eller kjønnsidentitet. Det er gjerningspersonens motiv som avgjør om noe regnes som hatkriminalitet.
-
Hatprat er ytringer som angriper personer eller grupper på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Hatprat sprer og forsterker negative holdninger, fordommer og fiendebilder. I verste fall kan hatprat bidra til hatkriminalitet.
Straffeloven § 185 forbyr hatefulle ytringer. Loven gjelder ytringer som «truer, forhåner eller fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt mot noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, homofile orientering, eller nedsatte funksjonsevne».
-
Mikroaggresjoner er kommentarer, spørsmål eller handlinger som kan oppleves diskriminerende eller annerledesgjørende, uten at avsenderen nødvendigvis er bevisst på det. De kan framstå som uskyldige eller velmente, noe som kan gjøre det vanskelig å si ifra.
For eksempel: «Du er ikke som andre lesbiske, du er egentlig veldig feminin». Kommentaren bygger på stereotypier om lesbiske. Fordi den presenteres som et kompliment, kan det være vanskelig å konfrontere den – særlig hvis avsenderen ikke forstår hvorfor kommentaren oppleves støtende.
-
Seksuell trakassering er ønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Det legges vekt på den utsattes opplevelse, og det stilles ikke krav om at den som trakasserer gjør det med hensikt.
Seksuell trakassering kan foregå fysisk, ikke-fysisk, verbalt og digitalt, og kan være alt fra seksuelt ladet stirring, grove vitser og spørsmål, til seksuelle overgrep.
Rasisme
Rasisme er fordommer og nedvurdering av mennesker basert på ideer om etnisitet og hudfarge. Det er viktig å merke seg at rasisme ikke bare dreier seg om fordommer, men fordommer satt i system.
En enkel definisjon av rasisme peker gjerne på forskjellsbehandling og hatefulle ytringer fra en person til en annen basert på hudfarge. Det kan vi kalle mellommenneskelig rasisme. Men rasisme tar også form i samfunnsstrukturer og i våre tankemønstre. Dette kan vi kalle henholdsvis strukturell og internalisert rasisme.
-
Begrepet strukturell rasisme viser til summen av alle bevisste og ubevisste fordommer og normer som til sammen gjør det vanskeligere for melaninrike personer å lykkes.
Eksempelvis, viser forskning at det er 25 prosent større sjanse for å bli luket ut av jobbsøknadsbunken dersom man har et utenlandsklingende navn.
Det kan også handle om systemiske forhold, som lovverk og rutiner, som fungerer diskriminerende. Eksempelvis, forbud mot religiøse symboler på jobb. Da er det ikke mulig for kvinner med hijab eller menn med turban å jobbe der.
Ofte assosierer rasisme med svært alvorlige tilfeller av hatkriminalitet, hatprat eller liknende. Det er viktig å ikke lukke øynene for rasisme som forekommer i mindre overtydelige former.
Å forstå rasisme som systemisk hjelper oss å se hvordan fordommer, normer og forstillinger påvirker hele samfunnet, og påvirker oss selv som del av samfunnet. De aller fleste tar sterk avstand fra rasisme. For å virkelig ta et oppgjør med rasisme er det avgjørende at alle, og spesielt de av oss som er innenfor hvithetsnormen – hvite mennesker, må identifisere hvordan vi selv kan være påvirket av ubevisste fordommer, for å kunne motarbeide dette.
-
Når forestillinger og fordommer i samfunnet adopteres hos den enkelte kan rasisme internaliseres. Eksempelvis, dersom hvite nordmenn adopterer en forestilling om at hvite nordmenns måter å feire høytider på er bedre, og at andre feirer på rare måter.
Det kan også skje ved at minoritetspersoner internaliserer rasistiske forestillinger og begynner å tvile på deg selv eller mislike eget utseende.
En utfordring når vi snakker om rasisme og hvordan forskjellige mennesker møter forskjellige typer undertrykkelse og privilegier, er at for å snakke om forskjellsbehandlingen er vi nødt til å snakke om ulike grupper. Mange av oss nøler med å gjøre det, fordi målet er jo å bygge ned slik gruppetenkning. Begrepet rasialisering kan være nyttig for å bygge bro over dette dilemmaet.
-
Rase er sosial konstruksjon. Vi vet i dag at forestillinger om rase er forankret i helt uvitenskapelig klassifisering med en grufull historie.
Et eksempel for å illustrere hvordan ideer om hudfarge er konstruert av samfunnet: Italienere og irer ble tidligere definert som ikke-hvite i USA. Det sier noe om at etnisiteter ikke er gitt basert på utseende, men snarere en konstruksjon. Politikk, historie og maktforhold spiller inn i hvordan mennesker rasialiseres.
Med rasialisering menes prosessen der mennesker tilskrives etniske identiteter. Forestillinger om rase ikke er reelle, de er sosialt konstruert. Likevel er effektene av rasialisering og rasisme reelle.
Begrepet rasialisering kan hjelpe oss å snakke om forskjeller og forskjellsbehandling, uten at vi mister av syne hvordan forskjellene er sosial konstruerte.
Normkritiske perspektiver
Med normer mener vi uskrevne ideer og regler vi tar for gitt i samfunnet. Normkritisk betyr ikke å kritisere alle normer. Det handler snarere om å forholde seg kritisk til, eller å tenke over, normer som finnes i samfunnet. Hvilke normer kan ha positive, og hvilke kan ha negative, konsekvenser?
Normer bestemmer hva som anses som normalt, og ikke minst hvem som anses som normale. Samtidig skapes motsatsen: Hva og hvem oppfattes som unormale, og får stempel som annerledes? Ingen er verken normale eller annerledes i seg selv. Det er normene som tegner opp grenser hvor noen typer mennesker er innenfor normene, mens andre faller utenfor.
Å få stempel som annerledes kan være vondt i seg selv. I tillegg øker risiko for diskriminering. Normkritiske perspektiver vil motvirke diskriminering ved roten, ved å utfordre normene og måten vi tenker på.
Gå til:
-
Aldersnormer preger alle i form av at vi alle møter forventninger til hva vi skal oppnå på ulike stadier av livet. Ofte bærer vi også på slike forventninger til oss selv.
Ungdom og unge voksne kan oppleve nedvurdering basert på alder. Det samme kan godt voksne og eldre.
Begrepet alderisme peker på systemet av fordommer mot eldre og aldring som finner i vårt samfunn. Aldring er av mange forbundet med svekkelse og forfall, snarere enn endring, livserfaring og kompetanse.
-
Samfunnet er ofte utformet for mennesker som kan bevege seg, høre, se og konsentrere seg på bestemte måter. Overalt møter vi trapper, fortauskanter, smale innganger, beskjeder som bare gis over høyttaler eller bare i tekst, og lange økter som krever konsentrasjon. Dette skaper barrierer som gjør det vanskeligere for personer med funksjonsnedsettelser å delta på lik linje med andre.
En normkritisk tilnærming snur perspektivet: Problemet ligger ikke nødvendigvis i kroppens funksjonsevne, men i hvordan samfunnet er organisert. Utfordrer vi normene og endrer hvordan samfunnet er organisert, kan flere delta og bidra.
-
Vi møter ofte en forventning om at jenter liker gutter, og at gutter liker jenter. Man antas å være heterofil, helt til noe annet blir sagt. Har man en annen seksualitet er man forventet å kunngjøre det: å «komme ut av skapet».
-
Hvithet regnes ofte som nøytralt og normalt, noe vi ikke legger merke til. Samtidig blir man ekstra synlig om man ikke er hvit. For eksempel plastre og fargeblyanter som blir beskrevet som hudfarget. Hudfarget for hvem? Hvem er plasteret laget for, og hvem er ikke tenkt på?
Hvithetsnormen skaper også fordommer og stereotypier. I kulturlivet kan hvithetsnormen gjøre at artister med flerkulturell bakgrunn blir møtt med forventninger og spørsmål som majoritetspersoner sjelden møter. Kamara har for eksempel fortalt at hun stadig blir plassert i soulsjangeren, selv om hun lager popmusikk. Da Karpe ga ut EPen Omar Sheriff i 2022, ble de spurt av en journalist om hva de mener om Taliban.
-
Middelklassens levemåte, økonomi, verdier og stil blir ofte sett på som det vanlige og riktige. Også smak er preget av klasse. Det som forbindes med middelklassen, blir gjerne sett på som god smak, mens arbeiderklassens uttrykk kan bli vurdert som av dårligere kvalitet, uinteressant eller harry. Språk, vaner og referanser fra middelklassen kan gjøre det lettere å bli sett på som profesjonell og kompetent. Det kan åpne dører til nettverk, jobber og muligheter. Når folk rekrutterer andre som ligner dem selv, kan middelklassenormen fortsette å dominere.
-
Overalt møter vi forventninger til hvordan jenter og gutter, kvinner og menn skal være. Klær, leker, interesser, yrker og egenskaper blir ofte delt inn etter kjønn, og mange barn vokser opp i en rosa eller blå verden. Disse forventningene tar vi med oss videre i livet. De kan gjøre det vanskeligere å velge klær, aktiviteter eller karriereveier som bryter med normene. Kjønnsnormer begrenser hvilke muligheter vi ser for oss, og hvilke ressurser vi får tilgang til. De henger også sammen med makt, som ofte er ulikt fordelt mellom kjønnene — både i kulturlivet og i samfunnet ellers.
-
I samfunnet deles kjønn ofte i to: jente/kvinne og gutt/ mann. Mange er vant til å tenke at det finnes to typer kropper, og at hva slags kropp man har bestemmer hvilket kjønn man er. Men ikke alle er det kjønnet de ble tildelt ved fødsel, og ikke alle passer inn i normen om at kjønn bare finnes i to former. I virkeligheten finnes det mange ulike kropper, og mange måter å oppleve og uttrykke kjønn på. Det finnes mange måter å være kvinne på, mange måter å være mann på, og mange måter å være på som bryter med tokjønnsnormen.
Tilgjengelighet
Mennesker er forskjellige. Vi har ulike kroppslige, sensoriske, kognitive og psykososiale forutsetninger, både synlige og usynlige. Å jobbe med tilgjengelighet handler om å ta høyde for disse forskjellene. Målet er at mennesker med ulike funksjonsevner skal ha tilgang til de samme stedene, tjenestene og tilbudene, og at løsningene skal være enkle å bruke for flest mulig.
Tiltak for tilgjengelighet er nødvendige for noen, men nyttige for mange. Beskjeder over høyttaleranlegg kan for eksempel være nødvendige for blinde, men også nyttige for andre. En trinnfri inngang gjør det mulig for rullestolbrukere å komme inn, men er også nyttig for personer med barnevogn, krykker eller tung bagasje. Tilrettelegging og universell utforming er to måter å skape tilgjengelighet på.
Gå til:
-
Tilrettelegging er tilpasninger eller særløsninger som gjør det mulig for flere å delta, ofte ut fra konkrete behov.
-
Universell utforming betyr at løsningen er tenkt inn fra starten av og kan brukes av flest mulig, uten egne tilpasninger.
Et eksempel er inngangen til et bygg: Hvis det settes opp en rampe fordi noen trenger det, er det tilrettelegging. Hvis inngangen er trinnfri fra starten av, er det universell utforming. Da kan alle bruke samme inngang, uten å be om en egen løsning.