Ordliste: Begreper og språkbruk

Slampoet Jawad Aziz på scene foran et publikum utendørs.

Mange kan føle seg på utrygg grunn når det blir snakk om mangfold og diskriminering. Det er lett å bli usikker på hvilke ord man skal bruke, og redd for å si noe feil.

Det er sjelden at noen blir sinte på personer som engasjerer seg for likestilling og mangfold, men bruker litt utdaterte ord eller spør fordi de er usikre. Bruk de ordene du kan, og si gjerne fra hvis du er usikker. Dukker det opp nye begreper, kan du spørre om hva disse betyr. Sjansen er stor for at flere lurer på det samme.

Vi som jobber aktivt med likestilling, bør også reflektere over språket vi bruker. Hvem kan føle seg utenfor av måten vi snakker på? Kan vi bruke et enklere språk, og formidle budskap mer diplomatisk og mindre innforstått? Kunnskap om likestilling og mangfold gir også en form for makt. Den bør forvaltes på en god måte. Det tjener saken.

Foto: Sindre Deschington

En hånd hviler på et blått hefte fra Balansekunst med teksten «For et likestilt og mangfoldig kulturliv».

Foto: Sindre Deschington

Språk er et nyttig likestillingsverktøy. Begreper kan sette ord på opplevelser og på den måten utvide og endre våre perspektiver. På denne siden har vi samlet sentrale begreper for arbeid med mangfold og likestilling, og råd om språkbruk.

I Balansekunst ønsker vi at språket vi bruker skal være presist, forståelig og inkluderende. Språket vårt er stadig i endring, og det er fint å være åpen for nye ord og uttrykk ettersom vi lærer mer.

Vi bruker språk til å formidle ikke bare informasjon og ideer, men også verdier og følelser. Språket vårt er derfor ikke nøytralt. Det kan for eksempel avspeile former for diskriminering i et samfunn, og også forårsake og forsterke slik diskriminering, skriver Språkrådet. 

Mangfold

Mangfold er likheter og forskjeller mellom mennesker. Det kan være både synlige og usynlige sider ved oss, som for eksempel dialekt, klesstil, livsstil, familie, utdanning, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksualitet, etnisitet, funksjonsevne, religion, kropp, alder og klassebakgrunn.

Alle er unike og en del av mangfoldet, men noen forskjeller kan gjøre en mer sårbar for diskriminering. Arbeid med mangfold må derfor sees i sammenheng med maktforhold i samfunnet.

Hvilke ord bør man bruke?

Det er ikke enkeltindivider som er mangfoldige i seg selv. Mangfold er summen av alle identiteter og erfaringer som finnes i en gruppe. Derfor sier vi heller personer med minoritetsbakgrunn fremfor personer med mangfoldsbakgrunn.

Synlig etnisk minoritetsbakgrunn

I Balansekunst bruker vi ordet melaninrik eller begrepet synlig etnisk minoritetsbakgrunn dersom vi ønsker å snakke spesifikt om mennesker med mørkere hudfarge. Begrepet flerkulturell brukes ofte synonymt med melaninrik, innvandrer eller minoritet, men det blir ikke alltid riktig.

Funksjonsmangfold

Vi mennesker er forskjellige, med forskjellige kroppslige, sensoriske, kognitive og psykososiale tilstander, både synlige og usynlige. Å jobbe for funksjonsmangfold handler om å synliggjøre dette mangfoldet og legge til rette for at alle kan delta. Det innebærer å bygge ned funksjonshemmende barrierer, både fysiske barrierer og manglende tilgjengelighet, men også sosiale barrierer i form av fordommer og stereotypier som rammer funksjonshemmede.

Hvilke ord bør man bruke?

I Balansekunst bruker vi hovedsakelig ordet funksjonshemmede om personer som blir begrenset av samfunnets og omgivelsenes krav til kroppsfunksjoner.

Kjønns- og seksualitetsmangfold

Å jobbe for kjønns- og seksualitetsmangfold handler om å motvirke begrensende normer og stereotypier knyttet til kjønn og seksualitet.

Kjønns- og seksualitetsmangfold er en samlebetegnelse som synliggjør hvordan alle mennesker opplever og uttrykker kjønn og seksualitet på ulike måter. Begrepet kan gi mer rom for ulike kjønnsuttrykk, preferanser og identiteter, uten å kategorisere:

Hvilke ord bør man bruke?

I Balansekunst bruker vi skeiv eller lhbt+-personer når vi omtaler personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet.

Likestilling

Likestilling handler om like muligheter, lik tilgang til makt og ressurser, og lik fordeling av ansvar og plikter. Det innebærer frihet til å leve sitt eget liv uten å bli utsatt for negative reaksjoner eller usaklig forskjellsbehandling.

Likestilling forutsetter at vi anerkjenner mangfold – at vi ikke er helt like alle sammen. Vi møter verden på ulike måter og vi har ulike utfordringer. For at alle skal ha like muligheter må vi noen ganger iverksette spesifikke tiltak. 

I tillegg til at arbeid for likestilling noen ganger innebærer å gi ulike mennesker ulik behandling, handler likestillingsarbeid i stor grad om å skape likestilte vilkår ved å bygge ned barrierer.

Reell likestilling krever at vi utfordrer inngrodde normer og bygger ned diskriminerende barrierer, slik at alle får like muligheter til å bidra, bli tatt på alvor og lykkes.

Rasisme

Rasisme er fordommer og nedvurdering av mennesker basert på ideer om etnisitet og hudfarge. Det er viktig å merke seg at rasisme ikke bare dreier seg om fordommer, men fordommer satt i system.

En enkel definisjon av rasisme peker gjerne på forskjellsbehandling og hatefulle ytringer fra en person til en annen basert på hudfarge. Det kan vi kalle mellommenneskelig rasisme. Men rasisme tar også form i samfunnsstrukturer og i våre tankemønstre. Dette kan vi kalle henholdsvis strukturell og internalisert rasisme.

En utfordring når vi snakker om rasisme og hvordan forskjellige mennesker møter forskjellige typer undertrykkelse og privilegier, er at for å snakke om forskjellsbehandlingen er vi nødt til å snakke om ulike grupper. Mange av oss nøler med å gjøre det, fordi målet er jo å bygge ned slik gruppetenkning. Begrepet rasialisering kan være nyttig for å bygge bro over dette dilemmaet.

Normkritiske perspektiver

Med normer mener vi uskrevne ideer og regler vi tar for gitt i samfunnet. Normkritisk betyr ikke å kritisere alle normer. Det handler snarere om å forholde seg kritisk til, eller å tenke over, normer som finnes i samfunnet. Hvilke normer kan ha positive, og hvilke kan ha negative, konsekvenser?

Normer bestemmer hva som anses som normalt, og ikke minst hvem som anses som normale. Samtidig skapes motsatsen: Hva og hvem oppfattes som unormale, og får stempel som annerledes? Ingen er verken normale eller annerledes i seg selv. Det er normene som tegner opp grenser hvor noen typer mennesker er innenfor normene, mens andre faller utenfor.

Å få stempel som annerledes kan være vondt i seg selv. I tillegg øker risiko for diskriminering. Normkritiske perspektiver vil motvirke diskriminering ved roten, ved å utfordre normene og måten vi tenker på.

Tilgjengelighet

Mennesker er forskjellige. Vi har ulike kroppslige, sensoriske, kognitive og psykososiale forutsetninger, både synlige og usynlige. Å jobbe med tilgjengelighet handler om å ta høyde for disse forskjellene. Målet er at mennesker med ulike funksjonsevner skal ha tilgang til de samme stedene, tjenestene og tilbudene, og at løsningene skal være enkle å bruke for flest mulig.

Tiltak for tilgjengelighet er nødvendige for noen, men nyttige for mange. Beskjeder over høyttaleranlegg kan for eksempel være nødvendige for blinde, men også nyttige for andre. En trinnfri inngang gjør det mulig for rullestolbrukere å komme inn, men er også nyttig for personer med barnevogn, krykker eller tung bagasje. Tilrettelegging og universell utforming er to måter å skape tilgjengelighet på.

Et eksempel er inngangen til et bygg: Hvis det settes opp en rampe fordi noen trenger det, er det tilrettelegging. Hvis inngangen er trinnfri fra starten av, er det universell utforming. Da kan alle bruke samme inngang, uten å be om en egen løsning.