Fremdeles i utakt
I dag, 40 år etter at 8. mars ble offisiell FN-dag for kvinners rettigheter, lever de tradisjonelle kjønnsrollene fremdeles i beste velgående. Flertallet blant barn og unge velger kjønnstradisjonelt, og det kommer tydelig frem i musikklivet. Før jul gjennomførte NRK en undersøkelse blant kommunale kulturskoler i våre åtte største byer, og tendensen var tydelig: Valg av instrument følger kjønn. Ni av ti som spiller fløyte, er jenter, mens det er motsatt på slagverk. Også statistikk fra andre kommunale kulturskoler bekrefter NRKs funn. Slike tall burde få Norsk kulturskoleråd til å reagere.
Den siste tiden har vi blitt blåst av banen av unge og dyktige vestlandsmusikere som bergensbaserte Sigrid Raabe, Aurora Aksnes og Myra, men fremdeles er «normalen» i musikkbransjen å være mann. Derfor er det viktig å være tidlig ute med tiltak og rekruttering, og her kan Norsk kulturskoleråd med flere spille en viktig rolle. Grunnlaget og interessen for musikk skapes i tidlige barneår, det samme gjelder oppfatningene om kjønnsroller og likestilling.
For å endre inngrodde, ofte ubevisste, holdninger kreves konkrete tiltak. AKKS Bergen har siden 1995 jobbet for å endre disse strukturene. Nasjonalt har AKKS gjennom 35 år hatt som overordnet formål å rekruttere, synliggjøre og motivere jenter og kvinner i alle ledd av musikklivet. Behovet er absolutt til stede også i 2017.
I dag er det fremdeles ikke selvsagt at man har de samme premissene for å arbeide innen musikkbransjen - verken som artist, manager, bookingagent, arrangør, lyd- og lystekniker, scenearbeider eller produsent. Det er fortsatt store kjønnsforskjeller når det gjelder representasjon, omtale, lønn og lederstillinger, og fortsatt fortelles historier om diskriminering og trakassering. Og, nei – ikke alle jenter og kvinner i musikkbransjen har opplevd å bli forskjellsbehandlet, men det er likevel ingen tvil om at kjønnsforskjeller er gjennomsyrer hele bransjen.
En fersk kartlegging fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning viser tydelig at kultursektoren behøver omfattende kjønnsbalansetiltak. Undersøkelsen ser på kvinner innenfor musikk- og høyere kunstutdanning, og viser at musikkutdanningen ved utvalgte universiteter og høyskoler hadde lavest andel kvinner på alle nivå på karrierestigen. Kvinner utgjorde henholdsvis 18 og 31 prosent av professorene/dosentene og førsteamanuensene/førstelektorene. Derfor er vi glad for å se at Norges musikkhøgskole har et eget likestillingsutvalg som jobber med å bedre rekrutteringen av kvinner til stillinger i fag der de er underrepresentert. Slike tiltak vil vi gjerne se flere av – også hos Griegakademiet.
For å oppnå likestilling er det viktig å rekruttere, motivere og synliggjøre jenter i alle ledd av musikkbransjen. Forbilder er særlig viktig, og det er ikke tvil om at band som Razika har gjort et vesentlig bidrag her. Det er ikke dermed sagt at unge jenter må ha et kvinnelig forbilde, og det er ingen tvil om at det finnes gode mannlige forbilder. For mange unge jenter kan det imidlertid være lettere å ta steget inn i musikklivet dersom man har kvinner å identifisere seg med.
Også gutter og menn kan oppleve mangel på forbilder av samme kjønn, for eksempel innen jazzvokal. Poenget er ikke nødvendigvis kjønnet man har, men at vi bevisst må jobbe for bredde og mangfold i alle ledd. Til syvende og sist vil ubalansen gjøre musikklivet fattigere.
Gamle bortforklaringer som «det finnes ingen kvinner» holder ikke lenger. Vi har fortsatt en lang vei å gå, og vi vil utfordre store aktører med en samfunnsposisjon med mulighet til å skape endring, som Kulturskolerådet og andre utdanningsinstitusjoner.
Sentrale spørsmål vi må stille oss er: Hvordan rekrutterer vi flere jenter til kultur- og musikkfeltet? Hvordan kan vi jobbe for å endre innarbeidede holdninger? Hvordan kan vi bryte gamle mønstre og strukturer? Ofte skyves ansvaret for ubalansen nedover. Når orkestre for eksempel blir konfrontert med mangelen på kvinnelige dirigenter, viser de til at det ikke utdannes mange nok, mens musikkhøgskolene deretter viser til at det er svært få kvinner som søker.
Kulturskolerådet sier selv at de ikke har noen strategi for å bedre kjønnsbalansen, fordi kulturskolene ikke har gitt signaler om at nasjonale tiltak er ønsket. Kulturskolerådet gir også uttrykk for at det er vanskelig å handle med mindre man sitter på pålitelige, nasjonale tall. Men mangelen på nasjonal statistikk må ikke bli en passiviserende hvilepute. Det finnes kulturskoler som er bevisste skjevheten, og som ønsker å gjøre noe med det.
Det nasjonale Balansekunstprosjektet er et godt eksempel på hvordan både organisasjoner, festivaler og plateselskap har gått sammen for å ta tak i problemstillingen. Det vi etterlyser nå, er konkrete tiltak, både lokalt og nasjonalt, fra store aktører som Kulturskolerådet. Rekrutteringen som skjer i dag, i morgen og de neste ti årene vil reflektere fremtidens musikkliv – både foran og bak scenen. Vi ønsker flere aktører velkommen til å bli med på arbeidet.
Line Eidheim
Daglig leder AKKS Bergen
Siri Haugan Holden
Prosjektkoordinator Balansekunst
Først publisert i Bergens Tidende. Les hele innlegget her.