Tall og statistikk

Hvem er representert i norsk kulturliv?

Tall er et viktig likestillingsverktøy. Hvilke grupper er godt representert i norsk kulturliv, og hvilke deler av befolkingen hører vi mindre fra? Tallenes tale gir oss ofte en nødvendig vekker, og med tall kan vi jobbe målrettet og målbart for endring.

Her finner du et utvalg tall og rapporter som beskriver dagens situasjon og de seneste årenes utvikling. Siden oppdateres jevnlig.

Looking for statistics in English?

Musikk

De siste årene har det bare vært 25 prosent kvinnelige artister på de norske festivaler (Aftenposten, Vårt land).

NRK har sett på programmet til ti musikkfestivaler i Norge sommeren 2024. 30 prosent av artistene som er booket inn på disse festivalene er kvinner. 60 prosent av dem er menn. 10 prosent er grupper med bestående av flere kjønn og ikke-binære soloartister (NRK 2024).

2 av 10 låtskrivere er kvinner og kun 12 prosent av komponistene og sangtekstforfatterne som fikk størst TONO-avregning i 2021 var kvinner. Blant TONO-medlemmer som fikk TONO-utbetalinger i 2021 var kvinneandelen 19 prosent. Av de 100 som fikk de største TONO-utbetalingene fra konserter i 2021 var 14 prosent kvinner, og av de som fikk de største TONO-utbetalingene fra radiospillinger i 2021 var 22 prosent kvinner (TONO 2022).

SSBs statistikk over sysselsatte innenfor musikk i 2023 viser en kjønnsfordeling hvor 68 prosent er menn og 32 prosent er kvinner (SSB Kulturstatistikk 2024).

Siden prisen ble opprettet i 1985 har bare 6 kvinner blitt kåret til Årets Spellemann (Spellemanns prisvinnerarkiv 2023). De siste 10 årene har 3 av 10 vinnere vært kvinner.

Hos GramArt og TONO er 20 prosent av medlemsmassen kvinner. Blant nye TONO-medlemmer i 2021 var kjønnsfordelingen 28 prosent kvinner og 72 prosent menn. Hos NOPA er kvinneandelen 25 prosent (GramArt 2018, TONO 2022, NOPA 2022).

I 2022 utgjorde kvinner 2 prosent av medlemmene i Platearbeiderforeningen (organisasjonen for musikkprodusenter og studioteknikere).

20 prosent av de som studerer musikkproduksjon i Norge er kvinner (Ballade.no).

I 2019 var 59 prosent av dirigenter, komponister, musikere og sangere menn og 41 prosent kvinner, ifølge SSBs statistikk over lønnstakere (SSB 2020).

Av totale vederlaget norske artister og låtskrivere fikk utbetalt i 2022, gikk 22,25 prosent til kvinner (Gramo-statistikken 2022).

20 prosent av de mest spilte artistene på radio er kvinner. Av de mest spilte norske artistene er 40 prosent kvinner (Gramo-statistikken 2023).

Av nærmere 600 daglige ledere hos norske konsertarrangører er 37 prosent kvinner (Bård Kleppe et al. 2019).

Studier av teknikerfeltet viser en tung overvekt av menn. I en studie fra 2020 var 88 prosent av teknikerne i undersøkelsen menn (Flemmen og Nordgård 2020, Kulturrom), og i en 2022-studie var 93 prosent av utvalget menn (Hjemdal og Jacobsen 2022, Telemarksforskning).

Blant festivaler og helårsarrangører i 2018 utgjorde kvinner 5 prosent av utøvere på scenen under blueskonserter, 16 prosent under rock- og popkonserter, 22 prosent under jazzkonserter og 40 prosent under klassiske konserter og samtidsmusikk-konserter (Nasjonal arrangørstatistikk 2018).

Tall fra Spotify globalt viser at kvinnelige artister strømmes mindre enn menn, og at menn lytter mindre på musikk av kvinner enn hva kvinner gjør.

• Totalt har Spotify 45 prosent kvinnelige lyttere.

• Kvinnelige artister eller kjønnsblandede grupper mottar kun 22,6 prosent av totale streams.

• Kvinnelige lyttere strømmer 31,6 prosent fra kvinnelige artister eller kjønnsblandede grupper. Mannlige lyttere strømmer 18,3 prosent fra kvinnelige artister eller kjønnsblandede grupper.

• Når lyttere velger musikk selv, strømmer de 22,5 prosent av kvinnelige artister.
  Når lyttere spiller av sin Spotify-kuraterte Discover Weekly spilleliste, strømmer de 17,5 prosent fra kvinnelige artister. Når lyttere spiller av editorial playlists laget av Spotify, strømmer de 23,1 prosent fra kvinnelige artister.

Hele studien finnes her.

Film og TV

I 2018 var kvinneandelen i prosjekter som fikk produksjonstilskudd fra Norsk filminstitutt på 48 prosent, og på spillefilm 56 prosent.

I en rapport fra 2019 oppgir NFI følgende:

• Prosjekter med kvinnelige regissører har markant mindre budsjetter enn prosjekter med mannlige regissører. Budsjettene til kvinnelige regissører utgjorde en tredel av budsjettene til mannlige regissører.

• Kvinneandelen norske spillefilmer har vært meget lav, men det observeres en økning i 2018.

• Kvinnelige hovedroller i spillefilmer for barn utgjorde 0 prosent i 2016, 17 prosent i 2017 og 50 prosent i 2018.

• Nettverksanalysen fra Norsk filminstitutt viser at både kvinnelige og mannlige produsenter har en tendens til å jobbe mest med mannlige regissører og manusforfattere, og at tendensen er sterkere blant mannlige enn kvinnelige produsenter (Aftenposten 2019).
  

En rapport fra Norsk Filminstitutt gjort av Telemarksforskning (2024), analyserte norske filmer og serier fra 2012, 2017 og 2022:

• Kun 1 av 3 sentrale roller er kvinner.

• Kun 4 prosent av rollene er spilt av skuespillere med flerkulturell bakgrunn.

• Kun 3 prosent av alle karakterene har en eller flere funksjonshemninger.

• Blant de 580 karakterene som ble kartlagt, var det kun én karakter med samisk opphav.

• I 1 av 3 filmer foregår handlingen i Oslo og hele 70 prosent snakker østlandsk.

• Kun 4 prosent av karakterene i filmene og seriene var i skeive kjærlighetsrelasjoner. Ingen karakterer har en annen kjønnsidentitet enn mann og kvinne.

• Det er en underrepresentasjon av mange yrkesgrupper. Kun 35 prosent av karakterene har et annet yrke enn akademiske, høyskole- og militære yrker.
  

I 2020 gjorde Norsk Filminstitutt en opptelling av representasjon på det norske kinolerretet. Blant de 230 norske filmene med ordinær kinodistribusjon i perioden 2013-2020 fantes det:

• 2 filmer med hovedrolle og 2 filmer med minst én birolle som representerer urfolk eller nasjonale minoriteter.*

• 1 film med hovedrolle og 2 filmer med minst én birolle med en seksuell orientering som ikke er heterofil.*

• Ingen filmer med hovedrolle og 1 film med én birolle med en kjønnsidentitet som bryter med normen.*

• 4 filmer med hovedrolle og 2 filmer med minst én birolle med funksjonsnedsettelse.*

• 5 filmer med hovedrolle og 9 filmer med minst én birolle som er førstegenerasjonsinnvandrere.*

• 23 filmer med hovedrolle og 30 filmer med minst én birolle med synlig etnisk minoritetsbakgrunn.* Kategorien omfatter karakterer som er født og oppvokst i Norge, men som har familiebakgrunn fra land som ikke er en del av Europa, USA, Canada, Australia og New Zealand.

• Når det gjelder kvinnelige hovedkarakterer er tallene bedre, da det observeres kvinnelig hovedkarakter i 102 av de 230 filmene, tilsvarende 46 prosent.*

*Tallene viser til rollefigurenes identitet, ikke skuespillerenes.

I 2017 ble 27 prosent av hovedrollene i norsk spillefilm spilt av kvinner. I 2018 gikk kvinneandelen i hovedroller opp til 52,5 prosent i spillefilmer (Dagsavisen 2019).

Høsten 2017 og våren 2018 sto kvinner for kun 17 prosent av nøkkelfunksjonene bak kamera (manus, regi og produksjon) i norske spillefilmer (Dagsavisen 2018). Når vi ser på samtlige filmer med premiere i 2018, ikke kun spillefilmer, er andelen kvinner i nøkkelposisjoner 33 prosent. Dette er en liten økning fra 2017, da kvinneandelen var 30 prosent (Dagsavisen 2019).

Spill

Norsk spillbransje er dominert av menn. Kvinneandelen i søknads- og tilskuddsmassen for utviklingstilskudd til dataspill utgjorde 15,95 prosent mellom 2012 - 2018 (Norsk Filminstitutt 2019).

I rapporten Barn og medier 2022 kommer det frem at 6 av 10 jenter i alderen 9–18 år spiller dataspill. Blant gutter er det 9 av 10 som gamer. Andelen jenter har gått ned med 17 prosent siden 2020.

Rapporten trekker frem årsaker som trakassering og stygg språkbruk. 20 prosent av de yngste jentene (9–10 år) sier de ofte blir lei seg av stygge kommentarer når de spiller. 8 prosent av guttene på samme alder sier det samme.

Kvinner som spiller med andre spillere er mer utsatt for verbal og visuell seksuell trakassering enn menn. Skjellsord er særlig utbredt mot kvinner, skeive og personer med funksjonsnedsettelser.

Også i spillene som spilles finnes en skjev kjønnsbalanse. Blant dataspill utgitt fra 1985 til 2022 hadde 6 prosent av spillene kvinnelig hovedkarakter (Game Rant 2022).

Visuell kunst

I 2019 var 67 prosent av skulptører, kunstmalere og andre billedkunstnere menn og 33 prosent kvinner, ifølge SSBs statistikk over over lønnstakere. 84 prosent av de mannlige kunstnerne jobbet 100 prosent eller mer, og 53 prosent av de kvinnelige kunstnerne jobber 100 prosent eller mer (SSB 2020). 

Kunst av Nordens urfolk er lite representert i Nasjonalmuseets samling. Av totalt 3 719 Nordiske kunstnere er mindre enn 0,5 prosent samiske/kvenske. Totalt finnes 58 488 nordiske verk, av disse er mindre enn 0,3 prosent av samiske/kvenske kunstnere (Kunst 2019).

Det er store forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder innkjøp til museer og samlinger: Tall fra 2010 viser at i faste utstillinger i kunst- og kulturhistoriske museer var under 11 prosent av arbeidene laget av kvinnelige kunstnere (Å samle kunst 2018).

Menn tjener mer enn kvinner på kunsten sin (kontrollert for andre forhold av betydning), og inntektsgapet mellom kvinner og menn er større blant kunstnere enn i samfunnet ellers (Telemarksforskning 2015 og Mari Torvik Heian 2018).

83 prosent av omsetningen av kunst i andrehåndsmarkedet, skapt av nålevende kunstnere, er fra mannlige kunstnere (Kunst i tall 2018).

Gjennomsnittprisen ved andrehåndssalg av verk av mannlige kunstnere var i 2017 23 823 kroner, mot 13 249 kroner for verk av kvinner (Kunst i tall 2018).

Kvinneandelen blant billedkunstnere var 72 prosent i 2013, men på lista over de ti mestselgende visuelle kunstnerne i Norge, per 2018, var det ingen kvinner (Klassekampen, 2019). 

Generelt sett er det betydelig færre verk av kvinnelige kunstnere enn av mannlige kunstnere i de permanente samlingene til nordiske kunstmuseer. Nasjonalmuseet teller for eksempel 81,9 prosent verk av mannlige kunstnere i sin samling (Data on the representation of women artists in Danish and Nordic art institutions).

Denne skjevheten kommer også til syne på flere museer for moderne kunst. Henie Onstad Kunstsenter og Astrup Fearnley Museet har respektivt 14 prosent og 22 prosent kunst av kvinner i sine samlinger (Equality Check).

Mange museer jobber aktivt for bedre kjønnsrepresentasjon i sine samlinger. Henie Onstad Kunstsenter og Astrup Fearnley Museet har for eksempel forpliktet seg til at 50 prosent av alle innkjøpte verk skal være av kvinnelige kunstnere fra og med 2021 (Aftenposten).

Blant Kunst i offentlige roms (KORO) 29 ansatte gikk den samlede gjennomsnittslønnen for kvinner litt ned mellom 2021 og 2022, fra 82 prosent til 80 prosent av gjennomsnittslønnen for menn. Dette skyldes for en stor del forskjellen på ledernivå. Gjennomsnittslønnen for kvinner i stillinger utenom ledergruppen er 96 prosent av gjennomsnittslønnen for menn i samme gruppe, mot 98 prosent i 2021 (Regjeringens forslag til statsbudsjett 2024).

Selv om kvinnelige kunstnere er i flertall blant de innleide kunstnerne, ser KORO at mannlige kunstnere samlet har fått utbetalt et større beløp enn kvinnelige kunstnere. Dette kan tyde på at mannlige kunstnere er tildelt større oppdrag (Regjeringens forslag til statsbudsjett 2024).

Scenekunst

I 2019 var 60 prosent av regissører menn og 40 prosent kvinner, ifølge SSBs statistikk over lønnstakere (SSB 2020).*

I 2019 var det like mange kvinnelige og mannlige lønnstakere med yrkestittelen skuespiller. 66 prosent av kvinnelige skuespillere jobbet 100 prosent eller mer og 78 prosent av mannlige skuespillere jobbet 100 prosent eller mer (SSB 2020).*

I 2019 var 72 prosent av koreografer og dansere kvinner og 28 prosent menn, ifølge SSBs statistikk over lønnstakere (SSB 2020). 

I ballett, én av verdens mest kvinnedominerte felt, er historiene som fortelles i stor grad skapt av menn. De siste ti årene har ingen nye verk av kvinner blitt skapt for Hovedscenen i Den Norske Opera & Ballet (Talent Norge 2019). 26 nye verker skapt av kvinner har fått première i Operaen siden koreografisatsingen ble lansert i 2019. Seks av dem på hovedscenen.

Ifølge Klassekampens gjennomgang av tildelte roller ved de sju største teatrene i Norge i 2020, var 30 av 639 roller tildelt det avisen beskriver som svarte skuespillere, som tilsvarer 5 prosent (Klassekampen 2020).

I musikk- og scenekunstinstitusjonene som fikk tilskudd fra kap. 323, post 70 i statsbudsjettet i 2022, var fordelingen av årsverk for kvinner og menn henholdsvis 49 prosent og 51 prosent. Institusjonenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde 51 prosent kvinner og 49 prosent menn. Andelen kvinnelige styreledere var 68 prosent. De små operatiltakene er ikke medregnet her (Regjeringens forslag til statsbudsjett 2024).

En undersøkelse av seksuell trakassering i den norske teaterfeltet fra 2016 fant at
45 prosent av skuespillere hadde opplevd seksuell trakassering det siste halvåret.
35 prosent blant menn og 53 prosent blant kvinner hadde opplevd noe som regnes som seksuell trakassering i løpet av de siste 6 månedene. Studien belyste også at seksuell trakassering sjelden blir rapportert videre av frykt for å miste jobber (Bård Kleppe og Sigrid Røyseng 2016).

* Tallene over lønnstakere og yrkestitler fra SSB 2020 spesifiserer ikke hvilke bransjer regissører og skuespillere jobber i. Tallene er dermed ikke begrenset til å gjelde scenekunstfeltet.

Litteratur

I 2019 var 59 prosent av forfattere kvinner og 41 prosent menn, ifølge SSBs statistikk over lønnstakere (SSB 2020).

Forfatter Helene Uri har saumfart 1 714 vinnere av 47 norske litterære priser. I snitt er det 69 prosent mannlige prisvinnere (Helene Uri 2019). En ny opptelling gjort av Balansekunst i 2023 viser at:

• Tidenprisen har gått til 89 prosent menn.

• Rivertonprisen har 85 prosent mannlige vinnere.

• Bokhandlerprisen har gått til 67 prosent menn.

• 63 prosent av vinnerne av Sultprisen har vært menn.

• P2-lytternes romanpris har 73 prosent mannlige prisvinnere.

I 2018 foretok Morgenbladet en opptelling av de ansatte listet opp på nettsidene til forlagene Gyldendal, Aschehoug, Cappelen Damm, Flamme, Samlaget og Oktober som viste at 6 av 601 ansatte hadde navn med opprinnelse fra en etnisk minoritet, som utgjør kun 1 prosent (Morgenbladet 2018).

Kulturhistorie og bibliotek

Hos Nasjonalbiblioteket var lederstillingene i 2022 besatt av 46 prosent kvinner og 54 prosent menn. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i virksomheten økte litt fra 2021. Da tjente kvinnelige ansatte 97 prosent sammenliknet med sine mannlige kollegaer, mens kvinnelige ansattes lønn i 2022 utgjorde 95 prosent av mennenes (Regjeringens forslag til statsbudsjett 2024).

Lederstillingene i Arkivverket besittes av 48 prosent kvinner og 52 prosent menn. Kvinnelige ledere har i snitt høyere lønn enn sine mannlige lederkolleger, mens det for øvrige stillinger er motsatt. For alle stillinger sett under ett har mannlige ansatte høyere gjennomsnittslønn. Den lønnsmessige forskjellen har økt noe siden 2021. Kvinnelige ansatte tjente nær 95 prosent av det deres mannlige kolleger tjente i 2022, mot 96 prosent i 2021 (Regjeringens forslag til statsbudsjett 2024).

Av de 39 faste og fire midlertidig ansatte i Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek i 2022, var det 30 kvinner og 13 menn. Det var 67 prosent menn i ledergruppen (Regjeringens forslag til statsbudsjett 2024).

I museene som fikk tilskudd over kap. 328 i statsbudsjettet i 2022, var andelen kvinner og menn i faste stillinger henholdsvis 58 prosent og 42 prosent. Museenes styrer, inkludert varamedlemmer, hadde følgende kjønnssammensetning: 49 prosent kvinner og 51 prosent menn. Av styrelederne var 32 prosent kvinner (Regjeringens forslag til statsbudsjett 2024).

Kulturfeltet

7 prosent av daglige ledere og styrerepresentanter i kulturnæringer er innvandrere. De fleste av dem er fra land i Europa. Til sammenlikning regnes 16 prosent av befolkningen som innvandrere i SSBs statistikk (SSB 2024).

I 2008 vedtok Stortinget å få inn flere med minoritetsbakgrunn i styrene til teatre og museer. I 2019 var bare 2 av 98 styremedlemmer i statsfinansierte kulturinstitusjoner ikke-vestlig bakgrunn (Klassekampen 2019).

Andelen ansatte med utenlandsk bakgrunn i de statlige kulturinstitusjonene i Norden øker, men det skjer ikke i samme takt som i befolkningen som helhet. I 2015 hadde kun 5 prosent av sjefene ved statlige kulturinstitusjoner utenlandsk bakgrunn (Kulturanalys Norden 2017).

Funksjonshemmede er underrepresentert i norsk kulturliv. Rapporten Tilgjengelige Kunstnerskap? (2023) forteller at kunstnere med funksjonsnedsettelse opplever en nærmest normalisert ekskludering i kunstfeltet, der verken kunstutdanninger eller institusjoner har god nok tilgjengelighet og mulighet for tilrettelegging. Manglende kunnskap og interesse for kunst av personer med normbrytende funksjonsvariasjoner preger utfordringsbildet.

En Fafo-undersøkelse fra 2018 avdekket at nærmere 1 av 3 i kulturlivet opplever seksuell trakassering i løpet av sin karriere. Mange unnlater å melde fra i frykt for konsekvenser for videre karriere og jobbmuligheter. Blant de som hadde opplevd seksuell trakassering valgte 7 av 10 å la være å varsle.

Rapporten viser at de som har en løs tilknytning til arbeidsplassen har en større risiko for å utsettes for uønsket seksuell oppmerksomhet. Yngre kvinner er mest utsatt, men også menn forteller om seksuell trakassering (FAFO 2018).

Internasjonal statistikk

Er du på jakt etter internasjonal statistikk? Se for eksempel Inclusion in the Recording Studio? Gender and Race/Ethnicity of Artists, Songwriters & Producers across 1200 Popular Songs from 2012-2023, Facts, figures and graphics (National Museum of Women in the Arts), FACTS (The female:pressure) om kjønnsbalanse på 392 festivaler og What we know so far (Keychange Manifesto).

Vil du lese mer?