Hva er normkritiske perspektiver?

Normkritikk fungerer som ramme og verktøy for å utfordre ulike typer maktforhold og diskriminering. Balansekunst tilbyr kurs!

Balanseprat med Maja fra Queers to the Front Booking om å bryte normer i hardcore-miljøet. Foto: Mariam Butt.

For å skape rom for mangfold, må vi identifisere barrierer som kan hindre enkelte i å delta. En måte å tilnærme seg denne tematikken er ved bruk av normkritisk eller norm-bevisst tilnærming. Her er vi opptatt av å undersøke hvilke normer som former samfunnet og måter vi tenker på.

Med ‘normkritisk’ menes ikke å kritisere alle normer. En hel rekke normer, for eksempel det å hilse pent og stå i kø, er nyttige normer som sørger for orden i samfunnet. Å være normkritisk handler snarere om å forholde seg kritisk til normer og forestillinger vi omgir oss med. Vi identifiserer noen måter å tenke på i samfunnet, og stiller spørsmål ved om disse er nyttige, inkluderende eller om de ikke er det.

Normer bestemmer langt på vei hva som anses som normalt, og hvem som anses som “normale”, eller som selvfølgelige. Samtidig skapes motsatsen, hva og hvem som oppfattes som mindre selvfølgelige, eller som får stempel som “annerledes”. Når noen identiteter blir stemplet som annerledes eller unormale, er det i seg selv urettferdig. I tillegg gjør det å bli definert som annerledes at man blir mer sårbar for diskriminering og utenforskap.

Normkritisk metode søker å motvirke diskriminering ved å komme til roten av problemet; vi er nødt til utfordre normene og måten vi tenker på. 

I Balansekunsts workshop ønsker vi å utfordre normer som kan være til hinder for likeverdig deltakelse i kulturlivet: 

• Kjønnsnormer: snevre forventninger til hvordan vi skal være som kjønn. 

• Tokjønnsnorm: ideen om kjønn som todelt som usynliggjør og undertrykker de av oss som uttrykker kjønn på utradisjonelle måter. 

• Heteronorm: forventningen om at alle er heterofile.

• Normer knyttet til funksjonsevne: måten samfunnet er organisert på en måte som antar at alle kan gå, høre, se og fungere på et gitt måte.  

• Hvithetsnorm: ideer som gjør hvithet til det universelle og samtidig setter et annerledes-stempel på de av oss som ikke er hvite. 

• Kroppsnormer: skjønnhetsidealer knyttet til nær sagt hver eneste del av kroppen, samt et overordnet ideal om å være slank.

Mer om disse normene finner du nederst på siden.

Målet med Balansekunsts normkritiske workshop er å synliggjøre, utfordre og endre begrensende normer i samfunnet og i kulturlivet. Når vi identifiserer hvordan normer kan ekskludere, kan vi gjøre et aktivt arbeid for å arrestere og utfordre normative forestillinger hos oss selv og hos andre. I kurs veksler vi mellom foredrag og diskusjonsoppgaver, og ønsker å skape gode samtaler og utvikle tiltak for en mer inkluderende kultursektor.

Ta kontakt for foredrag og workshops

Balansekunst tilbyr gratis kurs, vi kan tilpasse innhold og skreddersy et opplegg om ønskelig. Vi tilbyr også workshops og foredrag om status for kjønnsbalanse i kulturlivet, definisjoner og forståelser av likestilling og likestillingsarbeid, og om hersketeknikker og seksuell trakassering. 

Her kan du lese mer om Balansekunsts kurstilbud. Kontakt hei@balansekunst.no for å bestille.

Begrensende normer

Kjønnsnormer

Vi møter forventninger til hvordan jenter og gutter, kvinner og menn skal være over alt. Veldig mye er delt inn etter kjønn: klær, leker, interesser, musikkinstrumenter, yrker, egenskaper. Mange barn vokser opp i en rosa eller blå verden, og forventninger til hvordan vi skal være som kjønn tar vi med oss inn i ungdoms- og voksenlivet. Dette kan naturlig nok gjøre det vanskeligere å velge klær, aktiviteter eller en karrierevei som bryter med normene. Kanskje vi heller ikke vurderer enkelte fritidsaktiviteter eller karrierer fordi vi ikke oppfordres til det. 

Tokjønnsnorm

Som samfunn er vi vant til å dele kjønn inn i to: jente/kvinne og gutt/mann. Vi er vant til å tenke at det finnes to typer kropper og at hvilken kropp du har bestemmer hvilket kjønn du er. I virkeligheten finnes det et stort mangfold av kropper og av måter å oppleve og uttrykke kjønn. Det finnes veldig mange måter å være kvinne på, veldig mange måter å være mann på, og det finnes også mange måter å være på som bryter med forventninger til kjønn. Hun, han, hen. Kjønn er ikke todelt, kjønn er mangfoldig. 

Heteronorm

I samfunnet møter vi ofte en forventning om at jenter liker gutter og gutter liker jenter. Folk antas vanligvis å være hetero, og hvis du ikke er hetero må du "komme ut". Det faktum at man som skeiv er nødt til å kunngjøre for omverden at “jeg er faktisk ikke hetero”, forteller oss at det eksisterer en heteronorm.

Hvithetsnorm

At vi har en hvithetsnorm i samfunnet vises på et utall forskjellige måter, i alt fra lyse plastre som kalles “hudfargede” til historiepensum med et hvitt perspektiv. Hvithet blir ofte tenkt på som det universelle, noe som ikke legges merke til. Samtidig gjør det at det å ikke være hvit er noe som legges merke til. 

Funksjonsnormer

Vi har alle kropper og hjerner som fungerer forskjellig. Samfunnet vårt er likevel lagt opp etter en norm om at alle er ganske like, og skal få til cirka det samme. Trapper, fortauskanter, smale innganger, beskjeder kun over høyttaler, beskjeder kun i tekst, timeslang undervisning: Overalt rundt oss er samfunnet organisert på en måte som tar for gitt at alle kan bevege seg, høre, se, konsentrere seg og fungere på en viss måte. Sånn er det selvsagt ikke. Slike antakelser fører til at personer med nedsatt funksjonsevne forhindres fra å delta på lik linje med andre.

Kroppsnormer

Det kan virke som om det finnes spesifikke skjønnhetsidealer for hver bidige del av kroppen. Reklame for proteinshakes, kremer og serum forteller oss at alt fra overarmer, tær og indre lår til øyevipper og neglebånd har forbedringspotensiale. I tillegg til slike skjønnhetsidealer, finnes det en norm om en trent kropp og slankhet. “Har du gått ned i vekt?” brukes ofte som et kompliment, og røper en forestilling om at tynnere er bedre.

Middelklassenorm

Middelklassenorm er når middelklassens økonomi og levemåte regnes som det normale. Middelklassestil og -smak blir gjerne sett på som god og riktig smak. Arbeiderklassens estetikk, derimot, blir ofte ansett som mindre bra, uprofesjonell og harry. Gjennom sosiale bånd og nettverk opprettholdes disse normene. Middelklassefolk rekrutterer ofte andre middelklassefolk.

Dette er noen eksempler på normer vi kan tematisere i normkritisk workshop. Normkritiske perspektiver kan også benyttes for å identifisere en rekke andre normer. Med normkritiske perspektiver identifiserer og utfordrer vi de tatt-for-gitt-hetene vi ellers ofte ikke snakker om.