Les, lytt og lær

Anbefalinger
Skrevet av Guest User

Kunst og kultur gir oss muligheten til å se verden fra andres ståsted. 

Antirasistisk arbeid innebærer å aktivt utfordre rasistiske holdninger og strukturer i samfunnet. For å gjøre det er man nødt til å forstå ulike måter rasisme tar form på. De av oss som ikke selv utsettes for rasisme, er derfor nødt til å lytte til de av oss som erfarer og kjenner rasisme på kroppen.

Gjennom kunst og kultur har vi muligheten til å se verden fra andres ståsted. Bøker, filmer og kunst tar oss med inn i andres tilværelse, og vekker følelser som gjør oss bedre i stand til å forstå hverandre.

Kunst og kultur som tematiserer rasisme er også viktig for de av oss som opplever rasisme. Gjennom ulike uttrykksformer kan historier om rasisme bidra til at vi føler oss mindre alene om opplevelsene våre, skape samhold og solidaritet, og gi motivasjon i kampen mot rasisme.

Dette er en samling kunst- og kulturuttrykk fra de siste 20 årene som på ulikt vis gir et innblikk i opplevelser av rasisme i vår del av verden. Alle verkene er skapt av melaninrike og samiske kunstnere med tilknytning til Skandinavia.

Litteratur og poesi

Omtalene er hentet fra bøkenes vaskesedler.

Atcualise Utopia. An anthology about racial barriers in the structure of the Nordic arts field (2019) av Ninos Josef (red.)

“Who do you fear the most, the one who openly despises your existence, or the one who silently excludes your existence while pretending to care for it? Though the Nordics is a key cultural region, the road to intercultural inclusion and fairness is still long. Issues stemming for systemic and structural racism are apparent in all segments of society, including the arts and culture.”

Antologien Actualise Utopia er produsert som en del av prosjektet “Inkluderende kulturliv i Norden”, initiert av Kulturrådet og Nordisk Ministerråd.

Eg snakkar om det heile tida (2018) av Camara Lundestad Joof

Eg snakkar om det heile tida er eit vitnemål, ein appell og ei sjølvransaking. Camara Lundestad Joof er fødd i Noreg, med norsk mor og gambisk far. Boka skildrar korleis rasismen ho stadig opplever, infiserer kvardagen og styrer tankane hennar. Ho ransakar minna sine. Kva om ho hugsar noko feil, korleis skal nokon tru henne då? Kor mange detaljar må ein hugse for å verke truverdig? Trur ho på seg sjølv? Og kan ho nokon gong fri seg sjølv frå spørsmålet om hudfarge?

Medborgar (2018) av Claudia Rankine, gjendiktet av Kristina Leganger Iversen og Camara Lundestad Joof

Medborgar er eit litterært vitnesbyrd over korleis rasismen til dagleg gjennomsyrar livet vårt, og er ei av dei mest lesne og omtalte amerikanske diktbøkene dei siste åra. Med ei blanding av poesi, prosa, essay og bilete naglar Claudia Rankine fast erfaringa med å bli gjort til den andre og utfordrar forståinga av kva det vil seie å vere medborgar, med døme frå framgangsrike personar som Serena Williams og Zinedine Zidane, frå TV og frå dagleglivet - i køen i matbutikken, i klasserommet, på jobben.

Rasismens poetikk (2019) av Guro Sibeko

Melaninrike og hvite kropper skilles ikke engang av fargen. Den som passerer som «hvit» et sted på jorda, kan være «melaninrik» et annet. Likevel er det stor forskjell på hvordan det er å leve med en hvit og en melaninrik kropp. Denne boka handler om det. Og om hvordan vi kan gjøre det lettere å leve for alle.

Svart kvinna (2015) av Fanna Ndow Norrby

I Svart kvinna samlar Fanna Ndow Norrby den bredd av berättelser som ett stort antal svarta kvinnor i Sverige delat med sig av. Tillsammans med 12 nyskrivna texter är boken en djupdykning i det som så oskyldigt kallas vardagsrasism, men som berör grundläggande om existensberättigande och ojämlikhet.

Afropolitt (2013) av Asta Busingye Lydersen

Asta Busingye Lydersen tar oss med inn sin hverdag der hun deler nådeløse og skarpe observasjoner og diskuterer Norges kompliserte forhold til det flerkulturelle. Hun ber oss se Norge gjennom hennes øyne – som kvinne, som artist og som afropolitt.

Ikkje ver redd sånne som meg (2018) av Sumaya Jirde Ali

Sumaya Jirde Ali kom til Bodø som barn og blei behandla som alle andre, ho kjende at ho høyrde til. I boka fortel ho om dei bekymringslause dagane i barndommen. Ho fortel om sjokket då ho fekk høyre om attentatet i Oslo 22. juli 2011, og kva det gjorde med synet hennar på eigen identitet og tilhøyrsel. Ho skildrar kjensla av skam og sjølvforakt, av å bli umenneskeleggjort, og lengselen etter å høyre til. Vi får også innblikk i kva ho gjer for å motverke hat, halde oppe motet og stå for det ho meiner.

Melanin hvitere enn blekemiddel (2018) av Sumaya Jirde Ali

Melanin hvitere enn blekemiddel handler om det å bære en annen historie med seg overalt. Den handler om burkakjerringa og om en mamma som vil hjem igjen, om opprør og skjønnhet, og om morsmålets vokaler. Men hvem er egentlig burkakjerringa? Er hun deg - eller kanskje meg? Eller oss begge? Sumaya Jirde Alis lyriske stemme er direkte og antisentimental. Innimellom temmelig rå. Hun lager også fine, snodige poetiske bilder som røsker i etablerte leseblikk.

Skal liksom liksom-passet ditt bety noe (2017) antologi utgitt av Minotenk

Hvordan er det å vokse opp og bære begrepet "integrert" på ryggen, å bli avkrevd takknemlighetsgjeld til Norge av fremmede, og å få din verdi regnet på i kroner og ører? Hvordan er det egentlig å være barn av multikulturalismen?

Ved å ytre oss tar vi del i kampen om definisjonsmakten. Gjennom å heve stemmen, spisse pennen og tørre å kritisere kritikkverdige forhold - igjen og igjen, i aviser, i bokform og på sosiale medier - slutter vi å dyrke hva norskhet har vært og begynner å fokusere på hva norskhet bør være.

Third Culture Kids (2019) antologi av Aon Raza Naqvi (red.)

Third Culture Kids handler om å vokse opp mellom kulturer. I denne antologien deler 30 mennesker sine historier, bekjennelser, kunstuttrykk og kloke ord som til sammen skaper et portrett av et flerkulturelt Norge.

Blant de medvirkende finner vi Kamzy Gunaratnam, Chirag Rashmikant Patel, Jonis Josef, Leo Ajkic, Mohammed Fadlabi, Iselin Shumba og Lillian Halima Anderssen.

Ædnan (2018) av Linnea Axelsson

Svensk-samiske Linnea Axelssons diktepos speiler ikke bare «samenes moderne historie», med tvangsflytting, rasehygieniske eksperimenter og assimilasjonspolitikk, men er også en fortelling om kolonialismens kroppslige effekter. Om hvordan historisk-politiske maktstrukturer manifesterer seg i dagliglivet, i språket, i blikket og i følelseslivet.

Vitsvit (2013) av Athena Farrokhzad

I Athena Farrokhzads diktsamling Vitsvit veksler det mellom temaene vold og hvithet, i en dialog mellom familiemedlemmer som er bundet til hverandre gjennom sine erfaringer med revolusjon og migrasjon. Dikter-jeget snakker bare gjennom sitatene hun har plassert i familiens munn, sitater der hun vekselvis blir anklaget og tas i forsvar. Vitsvit er en kampsang som aldri lar spørsmålet om opprinnelse og ansvar stivne til et svar, som gjentatte ganger fremfører undertrykkingens ødeleggende grunnvilkår.

Film og TV

No Man is an Island (2018) av Ali Parandian

De tre vennene Erffan, Amir og Carlos møter hverandre ved en badeplass i Oslo. Senere på kvelden skal de en tur på byen. En prisvinnende kortfilm om vennskap, tilhørighet og fordommer.

I møte med fienden (2018) av Deeyah Khan

Den prisvinnende dokumentarfilmskaperen Deeyah Khan møter amerikanske nynazister og hvite nasjonalister, blant annet under den skjebnesvangre demonstrasjonen i Charlottesville i 2017.

Sønner av Danmark (2019) av Ulaa Salim

Året er 2025. Polariseringen og radikaliseringen har økt i Danmark, hvite nasjonalister går til angrep på danske muslimer og innvandrere. En ekstrem høyrepopulist har medvind i valgkampen og kan bli Danmarks neste statsminister.

Allerede her (2019) av Camara Lundestad Joof og Noah Løchting Williams

Hvordan opplever melaninrike kunstnere norsk kulturliv? Ofte hører man snakk om at det etterlyses mangfold i kulturinstitusjoner og -organisasjoner. Joof og Williams svarer med filmen «Allerede her».

Sameblod (2016) av Amanda Kernell

Elle Marja blir sendt på internatskole sammen med andre samiske barn, og rasismen som hun opplever gjør at hun bryter totalt med sin samiske identitet for å bli så svensk som mulig. Filmen omhandler Sveriges kolonisering av samene og 1930-tallets rasebiologi.

Cherrie – ut ur mörkret (2018) av Parisa Amiri og Ann-Linn Guillou

Cherrie er en av Sveriges største R&B-artister. I denne dokumentaren løfter hun frem menneskene bak statistikken når svensk media rapporterer om dødelige skyteepisoder.

Billedkunst

Frida Orupabo (Foto: Hermien Amsterdam, CC BY-NC-SA 2.0)

Frida Orupabo

Frida Orupabos kunst tematiserer blant annet kolonialisme, rasisme, kjønn, seksualitet og vold gjennom fysiske og digitale bildekollasjer. Orupabo benytter både egne og andres bilder i sine verk og kobler dermed det private med det politiske. Hun deler kunsten sin gjennom instagramprofilen @nemipebeba og på fridaorupabo.com. Les også NRKs intervju med Orupabo.

Sandra Mujinga

Sandra Mujinga arbeider blant annet med skulptur, installasjoner, video og performance. Internett og teknologi står sentralt i Mujingas kunst og med inspirasjon fra afrofuturisme og postkolonialisme tematiserer hun blant annet fremstillinger og forventninger til den svarte kroppen. Les intervju med Mujinga om hennes kunstnerskap og utstillingen Shadow of New Worlds i Morgenbladet og i contemporaryand.com.

Jeanette Ehler

Kunstneren Jeanette Ehler tematiserer Danmarks (og samtidig Norges) kolonialistiske fortid. I dette foredraget diskuterer hun hvordan Danmark-Norges kolonialistiske historie hvor mennesker ble gjort til slaver, er slettet fra nåtidens historiefortelling om Skandinavia. Hun diskuterer hvordan vi kan omskrive narrativene, og hvordan hun gjør dette i sitt kunstnerskap. I verket Whip it Good (2013) tas et oppgjør med fortiden – “a modest but tense rebellion against the past”.

Anawana Haloba

Ved bruk av primært film, installasjon, tekst og lyd tematiserer Anawana Haloba kolonialisme, sosial og økonomisk utnytting og makt i sitt kunstnerskap. I verket Can you see, can you hear (2007-2008) skapes “en nærhet og intensitet som gjør det umulig å opprettholde skillet mellom «oss» og «dem». Verkene bidrar til å skape en global, etisk horisont”, skriver Kunstkritikk.no. Les også om To Mars By All Means (2018) om Conversaitions with Stitched Lips (2018), som begge utfordrer post-kolonialistiske strukturer. 

Mohamed Ali Fadlabi

Mohamed Ali Fadlabi arbeider i hovedsak med maleri, performance og tekst og implementerer både ironi og postkolonial diskurs i sin kunst. Gjennom verket ‘Kongolandsbyen’, for jubileumsutstillingen for Grunnlovsfeiringen i 2014, bevisstgjorde Fadlabi og kollega Lars Cuzner store deler av befolkningen på Norges koloniale delaktighet og glemte historier om rasisme. Her kan du både lese mer om kunstprosjektet European Attraction Limited og kritikken som ble rettet mot kunstnerne.

Musikk

Sanger og album som setter ord på ulike uttrykk for og erfaringer med rasisme og diskriminering:

Scenekunst

Tabanka Dance Ensembles I: Object

“Hvis det er noe svarte kunstnere og intellektuelle fra Du Bois til Black Lives Matter bevegelsen i dag har forsøkt å vise, er det at all identitet oppstår i et konfliktfullt og paradoksalt møte mellom «verden» og «meg»”, skriver Louisa Olufsen Layne for Dansens hus om Tabanka Dance Ensembles I: Object. “Hvordan kan den svarte kroppen gjøre motstand mot objektivisering? Hvordan kan man fjerne definisjonsmakten i det hvite blikket?”. Se utdrag fra I:Object her.

Samtaler med min bror og Pavlovs Tispe av Camara Lundestad Joof

Dramaturg og forfatter Camara Lundestad Joof forteller om egne erfaringer med rasisme og sexisme i Norge både i Samtaler med min bror (2020), i Pavlovs Tispe (2015), og i boka Eg snakkar om det heila tida (2018). Tittelen Pavlovs tispe peker tilbake til den russiske vitenskapsmannen Ivan Pavlov. Han påviste ved hjelp av eksperimenter med hunder at visse ufrivillige, fysiske eller psykiske reaksjoner kan trenes fram. På liknende vis, forteller Lundestad Joof, fremkaller det å bli utsatt for rasisme og sexisme ufrivillige fysiske og psykiske reaksjoner.

Illustrasjonbilde: Karpe (foto: Kim Erlandsen/NRK P3*), Frida Orupabo (foto: Hermien Amsterdam*), Amanda Delara (foto: Rashid Akrim/NRK P3*), Mari Boine (foto: Pedro A. Pina*), Deeyah Khan (foto: Suomalaiset kehitysjärjestöt**), Hkeem (foto: Mattis Folkestad/NRK P3*), Eg snakkar om det hele tida (foto: Samlaget), Afropolitt (foto: Aschehoug).

*Lisens: CC BY-NC-SA 2.0
**Lisens: CC BY-NC 2.0

Guest User
Forrige

Utopian Manifesto
Neste

Thomas Walle blir styreleder i Balansekunst