Skeivt Kulturår 2022: – Hvordan programmere skeivt?
15. desember inviterte Nasjonalmuseet, Skeivt arkiv og Nasjonalbiblioteket til informasjons- og dialogmøte om Skeivt Kulturår 2022. Under møtet bidro Balansekunst med råd til virksomheter som i forbindelse med året vil sette skeiv tematikk på programmet for kanskje for første gang.
Skeivt Kulturår er et initiativ fra Nasjonalmuseet, Skeivt arkiv og Nasjonalbiblioteket, i forbindelse med 50-årsjubileet for avskaffelsen av Straffelovens paragraf 213, som forbød sex mellom menn. Gjennom året inviteres små og store kunst- og kulturaktører til å dokumentere, formidle og diskutere skeiv kunst, kultur og historie.
Skeiv kulturkalender
Rundt omkring i hele landet legges det i disse dager planer for Skeivt Kulturår. Gjennom informasjonsmøtet fikk kunstnere og virksomheter som planlegger å markere året mulighet til å stille spørsmål til institusjonene som står bak initiativet. De tre initiativtakerne fortalte også om sine planer for Skeivt Kulturår.
Også Oslo Pride bidro under møtet, og fortalte om den skeive kulturkalenderen som ferdigstilles innen årsskiftet. Kalenderen vil fungere som en oversikt over skeive kulturarrangementer over hele landet, og det vil være åpent for alle å melde inn arrangementer. Verktøyet lanseres i forbindelse med Skeivt Kulturår, men vil fremdeles være operativt også etter 2022.
Entusiasme og nervøsitet
Balansekunsts innlegg rettet seg mot kunst- og kulturvirksomheter som kanskje skal programmere skeivt for første gang i forbindelse med Skeivt Kulturår. Formidler i Balansekunst, Eivind Breilid, poengterte innledningsvis at det nok finnes både entusiasme og nervøsitet blant kunst- og kulturvirksomheter og i skeive miljøer før jubileumsåret.
Mange lurer på hvordan aktører med lite kjennskap til skeive perspektiver skal formidle skeiv kunst og kultur på en god måte. En mulig bekymring er også rosavasking, eller pink washing.
– Skeivt Kulturår er dessverre en god anledning for å bedrive rosavasking, altså at man bruker initiativet som er ment å synliggjøre skeives likestillingskamp til å fremme seg selv, på bakgrunn av manglende kunnskap om barrierer som de av oss som er skeive ofte møter. At det ikke finnes en ansvarlig arrangør for Skeivt Kulturår, gir masse frihet og lav terskel for å delta. Samtidig gjør dette det lettere å rosavaske, sier Breilid.
Representasjon ikke nok i seg selv
For å unngå rosavasking er det viktig å være bevisst på hva og hvem som står i fokus dette året. Er man det, har en et godt utgangspunkt, mener Breilid. Videre er det avgjørende å involvere ressurspersoner, kunstnere eller produsenter med relevante kunnskaper og erfaringer. Likevel er ikke alltid god representasjon nok:
– I Balansekunst stiller vi ofte spørsmålene «hvem ser seg selv?» og «hvem føler seg hjemme?» for å illustrere forskjellen på representasjon og inkludering, forteller Breilid, og fortsetter:
– Representasjon handler om å se seg selv, altså å få oppleve kunst laget av personer med liknende identiteter som en selv og som formidler historier som er relevante for ens eget liv. Dette tror jeg er mulig å få til for veldig mange i forbindelse med Skeivt Kulturår. Men et museum som formidler skeiv kunst eller et teater som setter opp et stykke med skeiv tematikk vil likevel ikke automatisk være et sted hvor alle skeive føler seg hjemme og fullt ut inkludert.
Tenke nytt omkring egne praksiser
På grunn av dette, poengterte Breilid, er vi nødt til å ransake våre egne virksomheter litt, og spørre oss hvilke normer som finnes hos oss, altså hvilke ideer og uskrevne regler som danner grunnlag for våre praksiser og hva vi anser som normalt:
– Kanskje vi er nødt til å organisere aktivitetene våre på en annen måte enn vi pleier og bryte med noen av de rutinene vi vanligvis følger? Kanskje må vi gjøre nye vurderinger omkring hvilke kompetanser som er relevante i vår virksomhet?
Å utfordre seg på å tenke nytt omkring egne praksiser mener Balansekunst er nødvendig for å skape inkluderende arenaer.
– Det må være rom for å trå feil
Avslutningsvis påpekte Breilid at det må være rom for å trå feil for de som engasjerer seg i Skeivt Kulturår. Mange har lite erfaring med skeiv tematikk, og vi må innstille oss på å gi konstruktive tilbakemeldinger når det behøves.
– Samtidig er vi nødt til å akseptere at skeiv tematikk kan vekke sterke følelser hos de av oss som selv opplever forskjellsbehandling på bakgrunn av sine identiteter, presiserte Breilid, og videre:
– Derfor tenker jeg at like viktig som å være bevisst på å gi konstruktive tilbakemeldinger, skal vi øve oss på å ta imot eventuelle tilbakemeldinger.
PS: Leter du etter samarbeidspartnere til dine prosjekter i forbindelse med Skeivt Kulturår? Trykk her for å se vår liste over kunstnere og virksomheter som planlegger å bidra på markeringen av året. Lista er utarbeidet i samarbeid med JM Norway.