Delta på Skeivt kulturår 2022!
Hva er skeiv kunst og hvordan kan man lage skeive programmer på en måte som skaper inkludering av alle? Lær mer her og delta på Skeivt kulturår 2022!
Se hvordan du eller dere kan delta i 2022
Når Skeivt kulturår 2022 går av stabelen, håper vi det skjer med et bredt mangfold av aktører fra norsk kulturliv på laget. Derfor samarbeider JM Norway og Balansekunst for å etablere kontakt mellom enkeltpersoner og institusjoner som ønsker å delta, for enklere å samarbeide om ulike prosjekter.
Blant de som ønsker å ta del i Skeivt kulturår 2022 finnes det flere organisasjoner som passer for barn, ungdom og voksne innen et stort spekter av ulike interessefelt.
Finn en samarbeidspartner
Nylig publiserte vi en liste med aktører som ønsker å bidra til Skeivt kulturår 2022. Her har du, din forening, arbeidsplass eller interesseorganisasjon mulighet til å finne samarbeidspartnere som kan delta og bidra til at Skeivt kulturår 2022 blir en suksess.
Ta gjerne en titt på listen med aktører som ønsker å bidra eller meld egen interesse ved å trykke under:
Du kan også sende en mail til eivind@balansekunstprosjektet.no for påmelding eller mer informasjon.
Planleggingen er allerede i gang!
Fredag 4. juni arrangerte Balansekunst et åpent planleggingsmøte om Skeivt kulturår 2022. På møtet fikk deltakerne mulighet til å dele ideer til markeringen, noe som vil være nyttig for alle aktører som bidrar med planlegging, kuratering og inkludering av skeiv kunst og kultur, samt samarbeidet med skeive kunstnere.
Roza Aghili Taslimi (Music Norway og Sweetcheeksxyou), Agnete Eilertsen (PhD i populærmusikk/UiA) og Ann-Christin Kongsness (danser og koreograf/HFDK) bidro med erfaringer og perspektiver fra sine respektive felter.
Taslimi: – Hvem er Skeivt kulturår for?
At skeiv kultur og skeive identiteter ikke er ensartede, var et av Roza Taslimis poenger. Hun står bak klubbkonseptet Sweetcheeksxyou, som har til hensikt å skape en arena for et mangfold av skeive identiteter.
Mangfoldig representasjon og inkludering
Det er viktig å være bevisst hvordan enkelte grupper av skeive kan føle utenforskap også i skeive miljøer.
Dette kan blant annet gjelde de av oss som har flere minoritetsidentiteter. Det er viktig å tenke på mangfoldig representasjon når man setter sammen programmet. Samtidig understreket Taslimi hvordan det å selv skape og definere sine egne arenaer kan være myndiggjørende for minoriteter innenfor minoriteten.
Interseksjonelle perspektiver
Interseksjonelle perspektiver anerkjenner at flere ulike diskrimineringsgrunnlag ofte samhandler. Gjennom sitt innlegg løftet Taslimi fram betydningen av å være bevisst på flere undertrykkende strukturer og aktuelle likestillingskamper samtidig.
– Skal man markere Pride, bør man også ta kampen for Black Lives Matter og Fri Palestina, sier Taslimi.
Hun minner om at selv om Pride og Skeivt kulturår er en feiring og markering, er dette i bunn og grunn en kamp for LHBTQ+-personers rettigheter.
– Skal du være med på festen, må du bli med på kampen også!
Taslimis oppfordring
Ofte presenteres skeiv tematikk med fokus på utfordringene, og man kan fremstille et elendighetsbilde. Er målet først og fremst å utdanne majoriteten? Eller er målet å skape en arena for skeive?
Taslimi oppfordrer til at et grunnleggende spørsmål for programmet til Skeivt kulturår bør være: Hvem er dette for?
Kongsness: – Det skeive som kritikk av det etablerte
Kongsness delte erfaringer fra samtalerekka “Skeiv dansekunst”, som hun var med å arrangere under Oslo Pride i 2018. I løpet av prosjektet ble “skeiv dansekunst” som begrep lansert, som innebærer å synliggjøre måten dansekunstnere tematiserer kjønnsuttrykk og seksualitet gjennom sine kunstneriske uttrykk.
– Dansekunst og skeiv kultur har en felles utfordring i stor mangel på dokumentasjon. Håpet vårt var at fokuset på dokumentasjon skulle bidra med et referansegrunnlag som andre kan ta i bruk for videre utforskning, både utøvende, skapende og teoretisk, fortalte Kongsness.
Se samtalene her
Samtalene fra samtalerekka “Skeiv dansekunst” ble godt dokumentert, og videoopptak av alle samtalene finnes på Skeiv dansekunsts nettsider, hos Skeivt arkiv og Riksarkivet. At disse skulle dokumenteres var et viktig aspekt ved prosjektet.
Skeiv kunst i alle former
Et av målene med samtalene var å synliggjøre mangfoldet av måter å forholde seg til det skeive på, og hvordan ulike tilnærminger påvirker møtet med publikum. Å fremme eksplisitt skeiv tematikk sto helt sentralt i noen av dansekunstnernes virke. For enkelte var dansen et uttrykk for egen identitet gjennom kunst, mens for andre dreide det seg heller om estetiske og filosofiske preferanser.
– Det skeive lar seg i grunn ikke definere, men fungerer snarere som en kritikk av all etablert identitet, poengterte Kongsness.
Eilertsen: – Å unngå skeiv appropriering
Agnete Eilertsen har skrevet PhD om hvordan norske, tilsynelatende heterofile og cis-kjønnede, popartister inkluderer skeive elementer i måten de bygger sitt artist-image.
Selv om det å fremme skeive kulturuttrykk kan ha positive sider, poengterer Eilertsen forskjellen mellom det å velge og gå inn og ut av en skeiv rolle, og det å være en skeiv kunstner. Sistnevnte kan i langt mindre grad velge selv når hen ønsker å leke med et skeivt uttrykk og skeive referanser i kunst. Skeivheten som fremvises i slike kunstverk har ikke nødvendigvis en politisk brodd, men er snarere et verktøy for å framstå som edgy og kul.
Hvordan være en aktiv alliert:
For ikke-skeive aktører er det viktig å være bevisst makten som ligger i fritt å kunne velge grad av skeiv framtoning i sine kunstverk ut ifra kontekst. Selv om tanken bak kan være å synliggjøre at man er en alliert i skeives likestillingskamp, er det viktig å tenke over hvorvidt man er en tydelig alliert i alle situasjoner:
– Er jeg en alliert også når det medfører fare for at andre ser meg i et mer negativt lys? Er jeg alliert hvert år, eller bare når det er Skeivt kulturår? Dette er spørsmål Eilertsen mener det er viktig at vi stiller oss.
På møtet listet Eilertsen opp fire fallgruver ikke-skeive kulturaktører bør være bevisste på for å unngå skeiv appropriering:
Gå til kilden og sørg for riktig representasjon: Skal man arrangere et dragshow, bruk ekte dragartister. Skal man ha en paneldebatt om mangfold i kulturlivet, sørg for at panelet representerer mangfoldet.
Husk å kreditere opphavet. Vis at dere kjenner til og har respekt for historien. Prøv å inkorporere det skeive perspektivet i hele arrangementet. Ikke bare book en skeiv artist og si dere ferdig. Hvordan kan infrastrukturen i hele arrangementet legge til rette for alle typer mennesker?
Søk råd fra folk som definerer seg som skeive, og som derfor sannsynligvis har kjent på problemstillinger streite ikke har tenkt over. La dere belæres.