Norsk Forfattersentrum Vestlandet: – Vi ønsker å nå ut bredere og skape aktiviteter for flere!

Hvem er mottakerne av Balansepotten, og hva driver prosjektene deres? Vi snakket med Eva Lene Gilje Østensen fra Norsk Forfattersentrum Vestlandet som med støtte fra Balansepotten er i gang med prosjektet Litterært Springbrett.

Eva Lene Gilje Østensen og Unni Torgersen. Foto: Mathias Skaset

Norsk Forfattersentrum er en medlemsorganisasjon for forfattere med et avdelingskontor i hver landsdel. De jobber blant annet med å skape kontakt mellom forfattere og publikum, formidle forfattere og arrangere litterære arrangementer. 

Hvor kom ideen til prosjektet Litterært Springbrett fra?

– Vi har sett at vårt kjernepublikum, som vi setter pris på, kan være homogent. Det samme med programmeringen på scenen. Derfor ønsket vi å nå ut bredere og skape aktiviteter som gjenspeiler og når flere, svarer Eva Lene Gilje Østensen, prosjektleder for Litterært Springbrett. 

– Vi utviklet ideen i 2020, inspirert blant annet av Bergen kommunes plan for mangfold og deltakelse som er utarbeidet i dialog med kunst- og kulturfeltet i kommunen. Planen får fram hva aktørene på de forskjellige feltene opplever av utfordringer med å nå bredt ut, og det var mye vi kjente oss igjen i.

Hva driver deg i dette arbeidet?

– Personlig er jeg svært opptatt av likestilling, ikke bare mellom kjønn, men med en tanke om at alle fortjener like muligheter uavhengig av ulikheter. I tillegg er drivkraften rett og slett å slå et slag for litteraturen på litteraturens egne premisser.

– Vi vil fremme skriving og god gammeldags lesing som verdifulle aktiviteter. Lesing har jo mange positive effekter, som å utvikle empati, kritisk tenkning, forestillingsevne og kommunikasjonsevner.

Hvilke utfordringer knyttet til likestilling og mangfold møter dere i litteraturfeltet? 

– Det er interessant å se hvordan bias og makthierarkier kommer til syne når man pirker litt i feltet. Makt og sosial status spiller en stor rolle, også i litteraturverdenen, og det eksisterer hierarkier. I tillegg kan det tidvis bli lite variasjon hva angår tematikk, representasjon og publikumsgrupper. Dette ønsker vi å bidra til å endre.

Hvordan kan prosjektet deres være med å endre dette?

– Forhåpentligvis ved å eksistere lenge nok til at målene nås. Det er tidvis utfordrende, men med tverrfaglige samarbeid når vi deltagere vi vanligvis ikke når. Og så er det viktig med gode kursholdere som klarer å vise fram hva litteratur kan romme.

– Mange av deltakerne i prosjektet er unge, og én av utfordringene er at de forbinder lesing og skriving med plikt og skole. Og det er leit. 

– Når en skriver og leser får en trent refleksjonsevne, formuleringsevne, forestillingsevne, pluss at en forbedrer språkforståelse og utvider vokabularet. Å uttrykke seg tydelig er viktig på alle måter. Med god formuleringsevne er det lettere å gjøre seg forstått, og dermed blir det kanskje enklere å gjøre seg selv synlig og bli hørt. Og, det er jo det vi vil med prosjektet, at flere skal bli hørt.

Hva er planene videre?

– Til høsten skal vi ha flere skrivekurs, og planlegger en debatt om unges lesevaner. Alt av aktiviteter i prosjektet er gratis for deltakerne. Vi samarbeider med flere organisasjoner og aktører, blant annet EMPO- flerkulturelt ressursenter og Mangfoldshuset. Med ulike samarbeidspartnere når vi også flere deltagere. 

Hvordan har Balansepotten bidratt til prosjektet?

– Deres støtte bidrar til at vi kan fortsette arbeidet vårt. Dette er et langsiktig arbeid som tar tid å implementere blant målgruppene. Samarbeid er nøkkelen, og vi ser for eksempel at samarbeid med målgruppen om markedsføring og spredning av informasjonen fungerer bedre enn om vi kun brukte våre egne kanaler.