Om menn og trange kjønnsroller

Balansekunst vil jobbe for oppmerksomhet rundt hvordan stereotype forventninger og trange kjønnsroller påvirker gutter og menn, svarer daglig leder Siri Haugan Holden på oppfordringen fra musiker Hans Martin Austestad.

I forbindelse med den internasjonale mannsdagen 19. november etterlyser musiker Hans Martin Austestad mer oppmerksomhet rundt hvordan stereotype forventninger og trange kjønnsroller påvirker gutter og menn, og bruker sine egne erfaringer som ung jazzvokalist som eksempel.

Det vil Balansekunst bidra til.

Balansekunst samler over 90 organisasjoner i arbeidet for et likestilt og mangfoldig kulturliv, og er opptatt av at alle skal ha tilgang til et mangfold av kunst- og kulturopplevelser og at deltakelsen ikke begrenses av stereotypier og kjønnsrollemønster.

Vi møter forventninger til hvordan jenter og gutter, kvinner og menn skal være over alt. Veldig mye i samfunnet vårt er delt inn etter kjønn: klær, leker, interesser, yrker og egenskaper. Mange barn vokser opp i en rosa eller blå verden, og forventninger til hvordan vi skal være som kjønn tar vi med oss inn i ungdoms- og voksenlivet. Dette kan naturlig nok gjøre det vanskeligere å velge aktiviteter eller en karrierevei som bryter med normene. Kanskje vi heller ikke vurderer enkelte fritidsaktiviteter eller karrierer fordi vi ikke oppfordres til det.

Austestad forteller i Ballade om sin opplevelse av å bryte med normen i jazzsangerutdanninga, og skriver at Balansekunst “skulder seg sjølv å gjere nokre tiltak for å bryte kjønnsmønstera også i denne enda av kjønnsrollespelet”.

Vi takker Austestad for et viktig innlegg i debatten om trange kjønnsroller.

Å utfordre eksisterende kjønnsnormer er en helt sentral del av Balansekunsts arbeid, også når det gjelder utvidelsen av mulighetsrommet for gutter og menn. Likestillingskampen handler om frigjørelse for alle kjønn, og det er de samme mekanismene som skaper ulikestilling for både menn og kvinner. Balansekunst jobber for å utvide alle disse trange rommene og er opptatt av å utfordre de tradisjonelle kjønnede forestillingene om hva en mann eller kvinne kan være.

Når vi i våre kurs, workshoper og politiske innspill snakker om å bryte ned kjønnsstereotypier er vi opptatt av å formidle at dette gjelder alle kjønn. I dag er gutter underrepresentert i kulturskolen, og i vårt innspill til NOUen Jenterom, gutterom og mulighetsrom (2019) etterlyser vi for eksempel mer kunnskap om kulturaktivitetsdeltakelse i et kjønnsperspektiv, som en drøfting av hvordan gutter kan få flere muligheter til å oppleve og delta i kunst og kultur.

Når vi jobber med forebygging av seksuell trakassering er vi opptatt av å snakke kjønnsnøytralt eller kjønnsmangfoldig, ettersom dette også rammer menn, ikke bare kvinner eller personer med en normbrytende kjønnsidentitet. I disse kursene vier vi også tid til å reflektere rundt hvordan ideer om kjønn kan påvirke hvordan vi oppfatter relasjoner, grenser og seksuell trakassering.

Når det gjelder selve synliggjøringen av underrepresenterte kjønn i musikklivet har Austestad rett i at vi fokuserer mest på jenter og kvinner, og vi ser at vi kan jobbe mer med å synliggjøre gutter og menn som bryter med de tradisjonelle kjønnsrollene i kulturlivet. Vi takker for oppfordringen, og tar påminnelsen med oss i det videre arbeidet vårt.