Hvordan lage tilgjengelige arrangementer?

Det er avgjørende å gi tydelig informasjon om tilgjengelighet både på nett, i arrangement-beskrivelsen og i trykt materiell. Dette innebærer å informere om tilgjengeligheten på stedet, som rullestoladgang, toaletter, parkeringsmuligheter, tegnspråktolk, lyd- og lysforhold i lokalet, tilgang til chillesone og eventuelle assistansetjenester som tilbys.

Informer også om hvilke tiltak for tilgjengelighet dere mangler. Vær parat for spørsmål og vær villig til å undersøke og ringe opp. God informasjon og raske svar kan kompensere for manglende universell utforming.

Integrer spørsmål om tilrettelegging i påmeldingsskjema og ved billettkjøp. Slik får publikum muligheten til å oppgi spesifikke behov på forhånd og arrangørene kan forberede seg og tilby nødvendig støtte. Det er lurt å gi informasjon om fremkommelighet, og gi eksempler på hvilke grep du som arrangør kan tilby, for å senke terskelen for å be om tilrettelegging.

Tilby gratis ledsagerbilletter for personer som trenger dette under arrangementet. Dette sikrer at alle har mulighet til å delta fullt ut og føle seg trygge og ivaretatt. Det burde ikke bli en ekstra økonomisk belastning å ha med seg ledsager på kulturopplevelser.

Skill mellom rullestolbillett og annen billett og ledsagerbillett, slik at for eksempel synshemmede publikummere kan ha med ledsager uten at det registreres som publikummer med rullestol.

Sørg for at fasilitetene er tilgjengelig for personer med nedsatt bevegelighet. Kartlegg og fjern eventuelle hindringer for å sikre god tilgjengelighet i alle områder, inkludert innganger, sitteplasser, WC og fellesområder. Det er for eksempel viktig at HC-toalett ikke brukes som lager.

Viktig eller nyttig informasjon formidles ofte gjennom skilting. Husk at ikke alle kan se like godt. Bruk gode kontrastfarger og tydelig og stor nok skrift. Skilt plassert i motlys blir vanskelig å lese. Trappetrinn, glassvegger og -dører må merkes godt med fargerik teip, og aller helst bør det også markeres med knottefelt for folk som bruker mobilitetsstokk.

Sørg for at toalettene er mulig å ta i bruk for alle. For funksjonshemmede handler dette både om toalettenes plassering og utforming. Les dere opp på hvilke krav som stilles til universelt utformede toaletter. Kjønnsdelte toaletter kan være en barriere for personer som bryter med kjønnsnormer. Tenk tilgjengelighet i et bredt perspektiv, og sørg for at alle har et sted de trygt kan gå på do.

Husk at ikke alle hører like godt. Bruk alltid mikrofon for å sikre god lydkvalitet.

Ved behov, tilby teleslynge – et hjelpemiddel som gjør det lettere for brukere av høreapparat å fange opp lyd fra mikrofon.

Ved behov, tilby tegnspråktolk eller simultanteksting. Dette sikrer at alle deltakere kan forstå og delta fullt ut, uavhengig av hørsel.

Ved behov, tilby synstolking av det visuelle som foregår på scenen for å inkludere blinde og svaksynte deltakere. Dette gir en mer helhetlig opplevelse av arrangementet. Beskriv det som er relevant for å forstå innholdet. For eksempel kan alle på scenen beskrive seg selv, hva de har på seg og hvordan de på scenen er plassert i forhold til hverandre. Når ulike mennesker snakker sammen bør enten ordstyrer eller paneldeltakerne selv påse å fortelle hvem det er som tar ordet.

Bruker man lysbildepresentasjon med bilder bør man kort beskrive bildene.

Opprett spesialområder, som chillesoner, der publikum kan ta en pause og slappe av når behovet melder seg. For personer med kronisk sykdom, ADHD/ADD, autisme, angst og andre tilstander som gjør at man fortere blir overstimulert eller utmattet er det verdifullt med muligheter til å trekke seg tilbake om man er på et sted med mye lyd, lys eller mennesker. Chillesonen bør være lyd- og lysdempet og tilby behagelige sitteplasser.

Serverer du mat? Spør etter allergier og behov i påmeldingsskjema, og sørg for godt synlig informasjon om allergener, kjøtt, vegetarisk og vegansk mat.

Det er nyttig at en person hilser velkommen publikummere, og at denne personen kan svare på spørsmål om tilgjengelighet og tilby assistanse.

Solsikkeprogrammet er utviklet at den britiske organisasjonen Hidden Disabilies. Publikum får tilbud om å bruke et solsikkearmbånd for å kommunisere at de har en usynlig funksjonsnedsettelse. Det er helt valgfritt å gå med. Formålet er å gjøre vakthold, servicepersonell eller andre på arrangementet oppmerksom på at man kan ha behov for litt hjelp eller litt ekstra tid. Det er viktig at stab og vakthold gis opplæring for å sikre at personer med solsikkebånd ivaretas.

Lenker skal ikke være avhengig av farge for å forstå at det er lenker. Alle lenker bør være understreket. 

Sørg for at det er tilgjengelige sitteplasser med god siktlinje til scenen. Dette innebærer også å ha ledige sitteplasser til personer som ikke kan stå lenge og kanskje trenger en sittepause innimellom. Der det er stoler bør det også være ledige plasser til rullestoler og det må være mulig for rullestolbrukere å få plass uten å bli adskilt fra gående venner.

Gjør det mulig for alle å være frivillige ved å tilby tilrettelegging og støtte for personer med ulike behov. Tilby opplæring og veiledning for frivillige slik at de kan håndtere ulike tilgjengelighetsutfordringer som kan oppstå.