Hvordan være mer tilgjengelig på nett?

Her presenterer vi noen tiltak som gjør ditt innhold på nett mer tilgjengelig for alle.

Tre mennesker sitter på scenen og ser på en publikummer som uttrykker seg.

Foto: Helge Brekke

Vi mennesker er forskjellige, med forskjellige kroppslige, sensoriske, kognitive og psykososiale tilstander, både synlige og usynlige. Vi har forskjellige behov og bruker forskjellige hjelpemidler. Å jobbe med tilgjengelighet handler om å anerkjenne disse forskjellighetene. 

Begrepene tilgjengelighet og universell utforming handler om at miljøet utformes slik at alle kan delta – både fysiske omgivelser, organisering av aktivitet og digitale løsninger. Tilgjengelighet brukes om særløsninger rettet mot funksjonshemmede. Universell utforming viser til løsninger som kan brukes av flest mulig, uten bruk av særløsninger.

Universell utforming og tiltak for tilgjengelighet er nødvendig for enkelte, og svært nyttig for alle i samfunnet. For eksempel, er teksting av medieinnhold nødvendig for døve og hørselshemmede, men også praktisk for hørende, som kan oppfatte innholdet lettere og som ønsker å se på videoer uten lyd.

Les mer om begreper, forskning og perspektiver i vårt nettkurs om funksjonsnormer og funksjonshemmende barrierer.


Tips for tilgjengelighet på nett:

  • Klarspråk er kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming at leserne i målgruppen finner informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den. Tekst med fremmedord, og lange og kompliserte setninger er for mange vanskelig å lese og forstå. Å skrive enkelt er et viktig tiltak for tilgjengelighet.

  • Når du deler tekst, for eksempel i Instagram-stories, er det viktig å gjøre innholdet leselig for alle. Mange synshemmede har vanskelig for å se elementer med lite kontrast eller grafikk i bevegelse. Bruk alltid én bakgrunnsfarge bak teksten, og sørg for god kontrast mellom skriften og bakgrunnen. Det finnes mange nettressurser hvor du kan teste om tekst og fargekombinasjoner møter krav for tilgjengelighet, for eksempel Colour Contrast Analyser eller Contrast Checker. AA-kravene er lovpålagt. AAA-kravene er ikke lovpålagt, men anbefalt.

  • Cirka 8 prosent av norske menn og 1 prosent av norske kvinner er fargeblinde. De fleste har problemer med å skille mellom rødt og grønt, noen få har problemer med gult og blått. Vær derfor obs på disse fargekombinasjonene. 

    Ikke kommuniser med farger alene. Mange bruker farger for å angi ulike kategorier i diagrammer og liknende, men det er ikke synlig for alle. Ved bruk av piler eller streker vil andelene i diagrammene være synlige for flere.

  • Mange med synshemming zoomer inn og forstørrer bilder for å se dem tydeligere. Unngå rotete bakgrunn, for da vil motivet ofte være tydeligere for en som forstørrer bildet. Velg gjerne rene, ensfargede bakgrunner som lar motivet tre klart fram.

  • Beskriv motivet på bildet i tekst, slik at blinde kan oppfatte innholdet. Synstolkninger bør være korte og fortelle hva som er nyttig å vite om motivet. Man kan for eksempel oppgi navn på den som er avbildet, beskrive personers humør og si noe om stil, farger og komposisjon i bildet.

  • Plattformer som Facebook og Instagram har funksjonen “Alternativ tekst” der du kan legge til beskrivelser av bildene du poster. Gjengi eventuell skrift i bildet og beskriv bildet eller motivet. Når du skal poste et innlegg finner du feltet for å legge inn alt-tekst under «Avanserte innstillinger».

    Mange synshemmede bruker skjermleser, et hjelpemiddel som leser opp tekst på data, nettsider og apper. Dersom man poster skjermdumper eller lager bilder med innebygget tekst i andre programmer (som illustrator, InDesign og Canva), vil ikke teksten kunne leses av en skjermleser. Ved poster i feed kan man løse dette ved å legge inn teksten og en beskrivelse av motivet som alt-tekst. I Instagram-story må man benytte seg av Instagrams tekstfelt.

  • Det er gøy med kreativt design og rare, spennende visuelle elementer. Pass bare på at lekent design ikke går på bekostning av tilgjengeligheten. Miks av fonter, lag på lag med elementer, bokstaver som plasseres i uvante formasjoner og elementer som beveger seg kan gjøre det vanskelig å oppfatte teksten, spesielt for eksempelvis synshemmede, fargeblinde, personer med dysleksi, lesevansker, ADHD/ADD og autisme.

  • De beste, mest lesbare fontene har lett-gjenkjennelige store og små bokstaver, tydelige tall, hvor tall og bokstaver ikke kan forveksles. Sjekk for eksempel at stor I og liten l, stor B og tallet 8, og liten a og liten o ikke kan forveksles.

    I dokumenter bør standard fontstørrelse være 11-12 punkt. Fontstørrelser 14 eller større er vanskelig å lese i mengdetekst. For hver fontstørrelse man går ned fra punkt 10 mister man lesere. Unngå for mye og for liten tekst på små flater slik som på bilder i sosiale medier.

    Velg fonter med middels tyngde og jevne bokstavtykkelser. Unngå lys type med tynne strøk. Når du skal vektlegge et ord eller et avsnitt, bruk en fet eller tung font. Kursiv eller store bokstaver er ikke å anbefale for større tekstmengder.

  • Tekstplassering og avstand mellom bokstaver og linjer er viktig for lesbarheten. Ikke knip teksten, og ikke spre teksten på linjen slik at bokstavene står for langt fra hverandre. En god linjeavstand i Word er 1,15 til 1,3. Fetere skrifttyper krever større linjeavstand. 

    Kort linjelengde er vanskeligere å lese, det er også lang linjelengde. Optimal linjelengde er 40-75 tegn per linje.

  • For å sikre at innholdet er forståelig for døve eller personer med nedsatt hørsel, må du legge på teksting for å formidle det som blir sagt i videoer. Hvis musikk og andre lyder er en del av formidlingen bør også dette beskrives i tekst.

    På Instagram kan du legge til automatisk teksting i videoer ved å trykke på Sticker-ikonet og deretter på knappen “Captions”. Også Youtube og Facebook tilbyr automatisk teksting. Du kan også legge inn manuelt for å sikre best mulig resultat. Det finnes også apper som kan legge til tekst på videoer før du publiserer dem. Husk gode kontrastfarger på tekst og bakgrunn.

  • Husk at dersom noe viktig formidles kun visuelt, må det forklares i lyd også eller gjennom teksting som kan leses av skjermleser. På TV presenteres ofte navn og tittel på den som snakker kun i tekstfelt. Da får ikke blinde informasjon om hvem det er som uttaler seg.

  • Mange synshemmede bruker skjermleser, et hjelpemiddel som leser opp tekst på data, nettsider og apper. En skjermleser presenterer alle lenkene i en tekst i en liste. Dersom selve lenketekstene kun sier “her” eller “les mer her” får man en liste som er helt umulig å manøvrere seg i. Lenketekstene må si noe om hva man trykker på. Da kan man gjøre hele setningen til en lenke, eller skrive mer utfyllende i lenketeksten. For eksempel “... for mer informasjon om ordningen, trykk her”.

    Lenker skal ikke være avhengig av farge for å forstå at det er lenker. Alle lenker bør være understreket. 

  • Overskrifter, ingress, underoverskrifter, brødtekst og lister må kodes riktig for at skjermleser skal fange opp at det er ulik type tekst. Man bør benytte seg av en formatmal. Det gjøres enkelt ved å markere teksten og trykke på overskriftsmenyen, framfor å endre på fontstørrelsen og -tykkelse manuelt.

    Også i PDFer må tekststruktur være kodet riktig. Du bruker en formatmat når du skriver i Word, Docs eller liknende, og lagrer som PDF. Det går også an å bruke automatisk genererte tilgjengelighetstagger i Acrobat Pro for å fikse dette i en PDF i etterkant. Du finner verktøyet via Choose Tools > Accessibility > Run Setup Assistant.

  • Mange nettsider fungerer dårlig med skjermleser. Jobb med en IT-utvikler og pass på at knapper, skjema-elementer, tabeller og lister er kodet rett. Har man tekst på ulike språk må det bygges inn i koden slik at skjermleseren får beskjed om hvilket språk den skal lese opp. Hvis ikke, kan for eksempel norsk tekst bli lest opp med engelsk uttale.

Tips:

  • Sjekk hvordan det er å bruke nettsiden din med skjermleser. Du kan bruke programmet VoiceOver i Google Chrome hvis du har Mac. Hvis du har Windows, bruk JAWS eller NVDA i Firefox.

  • https://accessibilityinsights.io/ kan brukes som plugin for å sjekke tilgjengelighet på nettsider.

  • https://validator.w3.org/ sjekker html-koder og gir en oversikt over eventuelle feil.


Bildene viser hvordan valg av fonter, farger og layout påvirker lesbarheten.