Juridisk rådgivning om rasisme og diskriminering i kulturlivet

Balansekunst tilbyr gratis rådgivning for personer som har opplevd eller vært vitne til rasisme, diskriminering eller trakassering i kulturlivet.

– Det er en stor belastning å bli utsatt for hets. Det er viktig å plassere ansvaret der det hører hjemme, hos de som utøver hetsen og rasismen. Med rådgivningstelefonen ønsker Balansekunst å være en støttespiller for kunstnere og kulturarbeidere som utsettes for rasisme, diskriminering og trakassering i forbindelse med utøvelse av sitt yrke, sier styreleder i Balansekunst Thomas Walle.  

Rådgivningstelefon er et anonymt lavterskeltilbud for personer som har opplevd eller vært vitne til diskriminering, trakassering eller maktmisbruk i kulturlivet. Telefonen er et samarbeid mellom Balansekunst og Advokatene Graasvold & Stenvaag, og bemannes av advokater med lang erfaring fra varslersaker i kulturlivet. Tilbudet ble opprettet i januar 2018 som et resultat av #metoo-oppropene fra kulturfeltet. Nå oppfordrer Balansekunst også personer som har spørsmål knyttet til opplevelser av rasisme eller andre former for diskriminering til å ta kontakt.

– Det er ikke alltid så enkelt å vite hva man skal gjøre eller hvem man skal snakke med. Det kan være lett å føle avmakt i møte med rettsapparatet, og det er forståelig at enkelte ikke orker å anmelde. Er du usikker på hva du har opplevd, eller på hvordan du kan gå videre med en sak, kan du få veiledning via rådgivningstelefonen, sier Walle.

Diskriminering og hatefulle ytringer

Diskriminering kan ta mange former. Det kan dreie seg om direkte forskjellsbehandling, og det kan dreie seg om indirekte forskjellsbehandling hvor en tilsynelatende nøytral bestemmelse, handling eller praksis gjør at noen personer vil stille dårligere enn andre.

Minoritetsgrupper som LHBT-personer, personer med tilhørighet til en minoritetsreligion, innvandrerbakgrunn, tilhørighet til en urfolksgruppe eller nasjonal minoritet og personer med varig nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for nedsettende kommentarer, hatefulle ytringer og konkrete trusler enn den øvrige befolkningen (Institutt for samfunnsforskning 2019). Også kunstnere forteller om opplevelser av hets og rasisme. I 2019 fremmet advokat Hans Marius Graasvold fra Advokatene Graasvold & Stenvaag en anmeldelse av nettavisen Resett for medvirkning til spredning av hat i kommentarfeltet på vegne av dansekunstner og koreograf Mia Habib og Norske Dansekunstnere.

– Det er etter straffeloven forbudt å spre hatefulle ytringer. Det er samlebegrep som omfatter alt fra rasisme til andre kriminelle og hatefulle ytringer. Det er forbudt å fremsette slike ytringer selv, men det er også straffbart å medvirke til det, forteller Graasvold.